00:00 - 18. november 2016

Maren Celius-Blix om hårsåre ytringsfrihetsforkjempere

Jeg er ikke krenket, bare veldig, veldig uimponert, skriver Maren Celius-Blix. 

Folk i dag tåler ingenting, skal vi tro en rekke ytringsfrihetsforkjempere som, ironisk nok, får høyt blodtrykk og stresseksem hver gang noen kritiserer en problematisk uttalelse. Det er åpenbart ikke lov til å si eller mene noe som helst som strider mot opinionen, brummer de, etter å ha benyttet sin grunnlovfestede rett til å gjøre nettopp dette. Riktignok er det ikke så ofte at uttalelsene som møter motbør, faktisk er spesielt avvikende fra allmuens holdninger – den kritikken ytringsfrihetsforkjemperne brummer og akker seg over, er gjerne rettet mot nettopp utbredte oppfatninger. Men for sosiale grupper som historisk er lite vant til å bli motsagt, nærer gjenmæle fort opp under en økende grad av innbilt dissens.

Om noen påpeker at det ofte er hvite menn som morer seg på mindre privilegertes bekostning, avfeies det som drøvtygget politisk korrekt latskap, og kritikerne blir stemplet med det minst like late og nedlatende «krenket», til tross for at ingen egentlig har ment seg krenket så mye som ganske lei og kanskje rimelig oppgitt.

Annonse

«Arbeidsgruppens rapport vil diskuteres på åpent og demokratisk vis»