Annonse
00:00 - 04. november 2016

Lex Superior

Joda, domstolene er demokratisk forankret. Ved å vedta grunnlovens miljøparagraf § 112 ga Stortinget fra seg handlingsrom, det er også hele poenget.

Domstolen eller Stortinget: Skal domstolene avgjøre hva som er brudd på Grunnlovens § 112? Greenpeace og Miljø og Ungdom har saksøkt staten. Foto: Ellen Lande Gossner
Annonse

Åpningen av 23. konsesjonsrunde har fått Greenpeace og Miljø og Ungdom til å saksøke staten for brudd på Grunnlovens § 112. Aftenposten og Hanne Skartveit i VG § 112mener at miljøorganisasjonene bør tape, de skriver at dette er et politisk spørsmål som hører hjemme i Stortinget, og misliker tanken på at uvalgte, kappekledde akademikere i domstolene skal ta avgjørelsen. Domstolene vil da tilta seg makt de ikke har hatt før, og demokratiet vil forvitre, skriver Skartveit. Aftenposten mener at det vil forskyve forholdet mellom den lovgivende og den dømmende makt.

Forholdet mellom statsmaktene sporer vi tilbake til Frankrike i 1721, hvor Charles-Louis de Secondat hadde kommet på noe lurt. Han hadde vokst opp i en tid med politisk uro og tyranniske monarker, og med inspirasjon fra filosofer som Locke, hadde han kommet til at makt er ødeleggende. For å hindre dette, må makten være delt. Den lovgivende makt lager lover, den dømmende dømmer, og den utøvende styrer, de holder hverandre i sjakk i et stein-saks-papir-system. Baronen av Montesquieu laget maktfordelingsprinsippet som er grunnmuren for blant annet den norske Grunnloven.

ALLEREDE ABONNENT?
Fra 189 kr på første termin
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse