Annonse
00:00 - 04. november 2016

Kongen, omvendt

Annonse

Claudia Lenz gir i forrige ukes Morgenbladet et kritisk innspill til mitt essay, «Kongens ja og nei». Hvor jeg, som hun skriver, mener det er en konflikt mellom kong Haakons «nei» til tyskernes krav i 1940 og kong Haralds «ja» i 2016 til hva han kaller Gud, Allah, Altet og Ingenting, så mener Lenz at det er «kontinuitet» mellom de to svar. Innlegget er ført i en konstruktiv tone, og takk for det. Men det er også ganske frekt.

For å forklare hvorfor hun og jeg «kommer frem til så motsatte tolkninger», legger Lenz ut med å sitere hva hun kaller «essayets første setning»: «Før man kan vite noe om det fremmede, må man vite noe om seg selv». Men dette er ikke essayets første setning. Den lyder slik: «Før man kan vite noe om det fremmede, må man vite noe om seg selv – og omvendt». Formulert i omvendt rekkefølge høres min setning altså slik ut: «Før man kan vite noe om seg selv, må man vite noe om det fremmede – og omvendt». Denne dialektikken kjenner Lenz og jeg til – vi er fra henholdsvis Tyskland og Danmark.

Innlegget er ført i en konstruktiv tone og takk for det. Men det er også ganske frekt.

Bindeleddet i hva jeg også kaller «avhengighetsforholdet» mellom «utsyn» og «forankring», er viten. Jeg finner ingen spor etter viten i kong Haralds tale. Ingen kunnskaper og ingen erfaring. Kun muntre alminneligheter. At Lenz finner Haralds gratis-snakk «like grensesettende» som kong Haakons nei – midt i en verdenskrig, fremtvunget av en nasjonal dødstrussel – tyder, for nå å sitere meg selv korrekt, på en «naturlig selvtillit» på vår tids vegne, men ikke på «historisk bevissthet».

Søren Birkvad er førsteamanuensis i film og fjernsynsvitenskap og dansk innvandrer til Norge.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer

«Tanken om humanisten som forvalteren av det som er mykt, dypt og høyverdig, var alltid diskutabel.»