Den 11. november beæret Gaute Brochmann oss i Bergen med et hyggelig besøk. Kanskje han tok toget fra Oslo? Eller flyet? Han kom i hvert fall nesten helt frem. Etter å ha forsert fjellheimen stoppet han på det siste fjellet øst for Bergen. Fra Fløyens topp så han ned på oss i byen under seg, og skrev om det i Morgenbladet.
Vi synes det er riktig så kjekt at en av Oslos og Norges mest kjente arkitekturkritikere omtaler Bergen og oss som bor her, i dels positive ordelag. Men kan man forstå Bergen ved å kun studere henne fra Fløyen?
I riktig gamle dager, på 1600-tallet, bodde det om lag 16 000 mennesker i Bergen sentrum. Kildene for innbyggertallet er usikre, men de urbane virksomhetene var nøye tallfestet. I 1623 skrev biskop Paasche til kansleren og gjorde oppmerksom på at byen hadde omtrent 400 skjenkestuer og øltapper. Dette skapte selvfølgelig rabalder, og slottsherren ba sine overordnede «om at slig forbandet Kroeri og letferdige Huuse maatte avskaffes». Det ble gjennomført forbud mot å drive utskjenking i en rekke små hus i Marken, på Nøstet og ved Erkebispegården, «fordi der skjer allermest Slagsmaal, Horeri, Rufferi, Tyveri og andet Skjelmeri».
De klarte likevel ikke å gjøre slutt på urbane virksomheter i byen. Selv om de medførte både slagsmål og rufferi. I stedet vokste byen. I 1910 bodde det over 60 000 mennesker i Bergen sentrum. I 1950 var det fortsatt 50 000. Men så snudde det. Liberaliseringen av privatbilen, og en stor kommunesammenslåing med utviding av byarealet, førte til en dramatisk endring i byens demografi. I dag bor det bare 8000 mennesker i Bergen sentrum. Det er halvparten av byen slik den fremsto på 1600-tallet. Konsekvensene er at erkebiskopen og slottsherren har fått det slik de ville. Vi sliter med å opprettholde urbant innhold i vår bystruktur.
Det har gått så langt at byen ikke lenger er en del av hverdagen vår. 250 000 bergensere må reise på besøk til bysenteret for å oppleve det. Dette bærer byen preg av. Sentrum blir utviklet som en destinasjon, og ikke som en by å bo og ha sitt daglige virke i. For 500 000 cruisepassasjerer i året, for 250 000 bergensere og for alle dem som kommer over fjellet fra Oslo. Gaute Brochmann går i fellen og behandler oss som et levende museum. Et hyggelig kulturmiljø med stor tidsdybde og opplevelsesverdi. At fisketorget har måttet flytte seg innomhus, og at et smørrebrød med reker nå koster 170 kroner, gjør ingen ting, for vi er der jo tross alt bare på besøk, og da kan vi unne oss litt ekstra.
Å behandle Bergen med en tilreisende arkitekts øyne blir for enkelt. Bergen er mer enn historiske kulisser og nydelige allmenninger. Vi er veldig stolte over trehus, byfjell, smitt og smau, det er ikke det, men Brochmann setter likhetstegn mellom god arkitektur og god by. Han blir blendet av travle turister og marinegaster som fyller gatene. Dette er ikke et blikk som hjelper oss å se fremover og å ta nødvendige og gode valg for byen vår.
Vi trenger flere bergensere i Bergen sentrum.
Fra Fløyen er det spennende med store båter og yrende turistliv. Men fra byen er det mildt sagt annerledes. Fra Fløyen ser man ikke ISPS-gjerdene som stenger oss ute fra fjorden. Fra Fløyen ser man ikke de 12 000 tonnene med nitrogenoksid (NOx) som båtene til havn i Bergen sentrum slipper ut den kommende 20-årsperioden. Men tro oss. Å puste inn 12 000 tonn NOx har du ikke lyst å gjøre, selv om du bor i et trehus fra 1800-tallet. 12 000 tonn NOx tilsvarer utslipp fra cirka 110 000 biler kjørt 15 000 kilometer hvert år i 20 år. Det er ikke sunt. Sånn for å sette ting i perspektiv.
Og da er vi over på hva transport betyr for byutvikling. Fra Fløyen ser du det ikke. Men hadde du gått opp Løvstakken i stedet, hadde du sett Bergen slik hun er. Med forsteder, lokalsentre og folkerike nabokommuner.
For mens Bergen sentrum har mistet innbyggere, har Bergen vokst i livmålet. Siden 2006 har 80 prosent av boligene i regionen blitt bygget som eneboliger utenfor Bergen. Dette bildet, sammen med at arbeidsintensive bedrifter etablerer seg i sentrum igjen, har ført til at Bergen kveles i egen trafikk. Flere ganger hver vinter er Bergen den mest forurensede byen i Europa.
Kjære Gaute Brochmann. Vi forstår at din artikkel var en hyllest til Bergens urbane struktur. Men du må forstå at byens sendrektighet nå holder på å ta livet av den. Vi har heller aldri trukket frem fjordbyen Oslo som et urbant forbilde for utvikling. Derimot har vi trukket frem det at dere i Oslo har fått til noe. I det hele tatt. At dere klarte å utvikle fjordbyen, er verdt å studere. At dere fikk studentboliger i siloen. At Akerselva i dag fremstår som den gjør, fra Nydalen til Bjørvika. At Kvadraturen skal renoveres. At dere har fått det til, må applauderes, og det gjør vi. Så la oss få lov å utvikle vår by. For vi trenger det, vi også.
Vi trenger ny by på Dokken. Derfor lanserte vi (Asplan Viak, MAD, Probiz, Obos og EGD) visjondokken.no. Og vi trenger ny by på Laksevåg også. Vi trenger enda flere boliger på Mindemyren og på Møllendal. Vi trenger det for å redde den byen både vi og du er glade i. For konsekvensene av å ikke gjøre det er altså det som først og fremst setter byen vår under press. Du kaller Bergen et veritabelt, urbant mirakel. Og studerer vi Bergens struktur, så har du rett, men vi mangler brukerne.
Befolkningstetthet er også et mål i god byutvikling. Vi trenger flere bergensere i Bergen sentrum. Den historiske byen er dimensjonert for 52 000 flere av oss. «Visjon Dokken» handler derfor ikke om arkitektur. «Visjon Dokken» handler ikke om å få lov å gjøre som dere i Oslo. «Visjon Dokken» er vårt bidrag til bydebatten i Bergen. For god byutvikling er mer enn arkitekturdebatt. «Visjon Dokken» skal sikre god stemning. Litt skjelmeri og rufferi tar vi med på kjøpet. For der har du rett, Gaute, det er mye i Bergen som minner om godt byliv, vi håper bare at flere av oss som bor her, får oppleve det.
Neste gang du kommer til Bergen, så har vi veldig lyst å invitere deg ned til selve byen. Det er bedre å stå i den og se på fjellene enn omvendt. La oss så se på områdene som kan og skal utvikles, og la oss diskutere «hvordan» de skal utvikles. Ikke trekk oss tilbake til en diskusjon «om» de skal utvikles.
Fredrik Barth og Torhild Wiklund er sivilarkitekter i Asplan Viak. Barth er fagansvarlig for byutvikling, mens Wiklund er gruppeleder for Plan og urbanisme.