Det må ha kostet Elin Ørjasæter en hel del å skrive om en oppvekst med en autistisk og til dels voldelig bror og hva dette har gjort med henne og hennes familie. Derfor er jeg svært overrasket over kommentarer fra henholdsvis Karete Roksvåg, Kjersti Skarstad og Helga Brun. Fra hvert sitt hjørne av livet med en utviklingshemmet går de til angrep på en egentlig etterlengtet historie om hvordan det virkelig var for Ørjasæters familie.
Dagens familier med utviklingshemmede opplever mye av det samme som Ørjasæter beskriver.
Hvordan kan disse tre kvinnene gå ut mot denne historien? Vi trenger ikke å henge oss opp i historisk perspektiv, for dagens familier med utviklingshemmede opplever mye av det samme som Ørjasæter beskriver. Selv har jeg en 43 år gammel datter med Downs syndrom. Hennes tre år yngre bror er helt normal. Jeg har i mange år vært med i en interesseorganisasjon for å bedre og beskytte både utviklingshemmede og deres familier. Det utålelige ved de tre kommentarene jeg har nevnt, er at de splitter familier som strever for å greie seg, hvilket passer myndigheter/etater/byråder meget godt! Våre barn er ikke like, de har ulike behov, og vi foreldre er heller ikke like. Det betyr ikke at vi har rett til å gå i strupen på hverandre!
Sidsel Bugge Monsen er psykologspesialist.