Annonse
00:00 - 14. oktober 2016

Selvbedrag

Fra den psykoanalytiske sidelinjen: Er det en uvilje mot å erkjenne at også kvinner kan være fulle av faenskap, spør Siri Gullestad.

Selvbedrag på stort lerret: Filmen Om forlatelse, basert på Ian McEwans roman med samme navn, inviterer til refleksjon over spørsmål om uskyld og delaktighet. Saoirse Ronan spilte hovedpersonen Briony som ung. Foto: United International Pictures
Annonse

Hvorfor går det galt med ekteskapet i punktromanen Århundradets kärlekskrig? Fordi mannen opptrer degraderende og krenkende, sier forfatteren Ebba Witt-Brattström. Boken ble lest som hennes oppgjør med ektemannen gjennom mange år, Horace Engdahl. Det litterære ekteskapsoppgjøret mellom to av Sveriges mest kjente og respekterte intellektuelle vakte stor debatt også her til lands. Vi trenger analyser som vektlegger begges bidrag til dødsdansen, oppsummerte Sissel Gran i Morgenbladet. Du tar parti mot kvinnen, er identifisert med aggressor, repliserte forfatteren.

Witt-Brattström gjør kvinnen til den sårbare og uskyldige – et offer for menns overmakt. Kvinnen i romanen sier til ektefellen at han bare «leker nær, leker ektemann, leker pappa» – alt er forstillelse. «Du skjønner ingenting, jævla kjerring», svarer mannen. For Witt-Brattström er det her mannen som krenker, kjønnsord er verre enn alt. Når Gran påpeker at kvinnen er like god med kniven som ham, smeller Witt-Brattström tilbake at hun «aldri før har opplevd at en psykoterapeut tar parti mot kvinnen og for mannen i en relasjonskonflikt». Spørsmålet slår meg: Er det en uvilje mot å erkjenne kvinners andel i ødeleggende emosjonelle samspill – til å vedgå at også kvinner kan være fulle av faenskap?

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Nok en gang blir klassisistene karakterisert som konservative og reaksjonære
Journalisten kunne tatt buss fra Oslo til Göteborg klokken 9.
FFAC kan ha et oppriktig ønske om å hedre søstrenes kunstsamlermor.
Nevnte paragraf gir nemlig kun visse minoritetsgrupper, som Alis, et vern mot «dehumanisering» og andre «hatefulle ytringer».
«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»