Annonse
00:00 - 14. oktober 2016

Mohamed Abdi om muslimhat

Jeg foreslår en nasjonal handlingsplan mot diskri­minering av muslimer, skriver Mohamed Abdi.

Annonse

I årene fra 1998 til 2012 fikk Norge tre nasjonale handlingsplaner mot etnisk diskriminering, lansert av Kjell Magne Bondeviks og Jens Stoltenbergs regjeringer. Å bekjempe rasisme står altså høyt på dagsordenen i Norge, uavhengig av om regjeringen er blågul eller rødgrønn, og det er bra. Forrige uke lanserte også Erna Solbergs blåblå regjering en handlingsplan mot antisemittisme. Regjeringen skal ha ros for å ta jødehat på alvor, for det er godt dokumentert at antisemittisme er et stort problem (for eksempel i Holocaust-senterets rapport fra 2012). Et av de viktigste tiltakene i den nye handlingsplanen er at politiet skal registrere hatkriminalitet mot jøder som antisemittisk hatkriminalitet.

Her skal jeg foreslå en nasjonal handlingsplan mot muslimhat og diskriminering rettet mot muslimer. Den bør supplere de som eksisterer allerede, og mye av det som nevnes i handlingsplanen mot antisemittisme, vil være relevant også her: Vi trenger mer forskning på muslimhat, å intensivere registreringen av hatkriminalitet rettet mot muslimer, å gjennomføre holdningsundersøkelser om muslimhat i befolkningen, å ha fokus på trusler i sosiale medier.

Et forslag om nasjonal handlingsplan mot muslimhat provoserer kanskje noen. De siste årene har jeg opplevd i diskusjoner, ikke bare i sosiale medier, men også i den brede offentligheten, at muslimer ikke «skal ha retten» til å snakke om seg selv som en stigmatisert minoritet. Beskyldningene kommer lett haglende, man får høre at man inntar en offerrolle eller at muslimer selv har skylden. Enkelte bagatelliserer også, eller til og med fornekter, eksistensen av muslimhat. Bagatelliseringen er en del av problemet, og viser at det er en utbredt motvilje mot å se muslimer som likeverdige borgere som fortjener beskyttelse. Det er også et utbredt syn at muslimer først og fremst er gjerningspersoner, aldri ofre for hatkriminalitet.

32 av 40 anmeldte forhold innenfor religiøs hatkriminalitet er rettet mot islam.

Finnes det et grunnlag for å be om en nasjonal handlingsplan? Ja, både politirapporter og forskning fra begge sider av Atlanteren viser nå en økende grad av hatkriminalitet og diskriminering rettet mot muslimer i nordamerikanske og europeiske samfunn. I rapporten «Hatkriminalitet i 2015» konstaterer Oslopolitiet at «tallene for religiøst motivert hatkriminalitet berører, med få unntak, islam». I fjor ble det registrert 32 anmeldte forhold av hatkriminalitet rettet mot muslimer. Bak disse tallene skjuler det seg mennesker. Et eksempel: en kvinne med hijab som ble spyttet på og verbalt angrepet av en mann i femtiårene i en matbutikk på Grorud i Oslo. Mannen ble i fjor vår dømt til 18 dager betinget fengsel og en bot på 15 000 kroner.

Jeg har lest lignende rapporter om temaet fra andre vestlige land, og mye tyder på at ofrene i de fleste tilfeller er det man kaller for «synlige mål». Det vil si, vanligvis en kvinne med hijab. I nyhetsbildet har vi sett flere slike tilfeller den siste tiden, bare mens jeg skriver denne kommentaren, kan jeg lese at en kvinne med hijab ble angrepet av to menn på gaten i London, og at Scotland Yard etterforsker det som hatkriminalitet. Andre synlige mål, ifølge rapportene, er islamske bygninger og steder, for eksempel moskeer og islamske kultursentre. Det kan være alt fra rasistiske, nynazistiske og muslimhatske slagord malt på veggen, til en brannbombe. Eller fra skjending med et grisehode på trappen til bacon kastet på moskégjengere som ber kveldsbønn. Det siste var det to menn som gjorde nylig i London. Forresten: Må man ikke hate muslimer inderlig når man kaster bort bacon for å utføre hatkriminalitet?

Flere tall: I en nederlandsk forskningsstudie utgitt i 2015 av organisasjonene Anne Frank House og Forum (utført av Universitetet i Amsterdam), ble 498 lærere spurt om de har vært vitne til muslimhat i skolehverdagen. Majoriteten av lærerne svarte ja. Dette er samme land hvor den høyreradikale politikeren Geert Wilders har tatt til orde for å stenge alle moskeer og å forby Koranen.

Den britiske organisasjonen TellMama registrerte i fjor 584 tilfeller av det de kaller «anti-muslim attacks». Det er snakk om grove trusler og sjikane rettet mot britiske muslimer, på og utenfor nettet. TellMamas funn bekreftes av en rapport med politidata fra England og Wales, utgitt av Det britiske innenriksdepartement. Ifølge denne rapporten er det større sannsynlighet for å bli utsatt for hatkriminalitet hvis du er voksen muslim i Storbritannia enn hvis du tilhører andre livsynsgrupper (for eksempel kristne). Et lignende trekk kan se ut til å gjelde for Oslo, der 32 av 40 anmeldte forhold innenfor religiøs hatkriminalitet er rettet mot islam.

I USA har muslimhat vært et tiltagende problem siden 11. september 2001. Da presidentkandidatene Donald Trump og Hillary Clinton denne uken holdt valgdebatt nummer to, satt Clinton navn på denne diskriminerende praksisen: Trump-effekten. Uavhengige faktasjekkere gikk gjennom Clintons utspill og fastslo at det hun påpekte var «mostly true». Den republikanske presidentkandidaten på sin side hoppet over hele problematikken.

I et langt essay publisert på CNN.com redegjør religionsredaktør Daniel Burke for noe av det amerikanske muslimer har opplevd de siste årene. Muslimer er blitt skutt på, barn er blitt mobbet på skolen. Tungt bevæpnede mennesker har demonstrert utenfor moskeer. Den aggresjonen som finnes i USA og Vest-Europa kan komme hit, lenger nord, vi kan ikke være så naive at vi tror noe annet. FBI har det siste tiåret registrert flere tusen amerikanske muslimer som ofre for hatkriminalitet. I november ventes nye tall fra politietaten, og trolig vil de vise at problemet er økende. Blant annet viser en rapport fra Universitetet i California, som gjennomgår hatkriminalitet fra 20 ulike stater, en drastisk økning, som fra 2014 til 2015 alene var på 78 prosent.

Det finnes flere rapporter som disse. Poenget er at det er faktabasert grunn til å etterlyse en nasjonal handlingsplan mot muslimhat. Vi bør slutte å stille minoriteter opp mot hverandre, vi må ikke «velge» mellom å beskytte enten jøder eller muslimer. I HL-senterets rapport fra 2012 går det nettopp frem at «76 prosent av de som viser sosial distanse til jøder avviser også muslimer.» I Trumps æra er det viktig at vi alle stiller oss på den riktige siden av historien. Vår nære fortid har vist oss hva som kan skje når minoriteter blir fremstilt som en trussel og når kollektiv skyld legges på hele folkegrupper. Det er alles oppgave å bekjempe muslimhat. Når det kommer i ekstrem, voldelig og konspiratorisk form, ja. Men også når den er «pakket inn» og intellektualisert og forsvart med at det bare handler om bekymring for fremtiden.

Nettversjonen av denne kommentaren er noe utvidet sammenlignet med versjonen i papiravisen.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

Nok en gang blir klassisistene karakterisert som konservative og reaksjonære
Journalisten kunne tatt buss fra Oslo til Göteborg klokken 9.
FFAC kan ha et oppriktig ønske om å hedre søstrenes kunstsamlermor.
Nevnte paragraf gir nemlig kun visse minoritetsgrupper, som Alis, et vern mot «dehumanisering» og andre «hatefulle ytringer».
«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»