I forbindelse med NRK P3s nylige temauke om nettmobbing slo programleder Leo Ajkic av en prat med bildedeleren «Anders», som fortalte om hvordan han pleier å spre nakenbilder han får av kvinner han møter i sosiale medier, mot deres vilje. I ettertid har mesterstrategen «Anders» riktignok hevdet at han aldri virkelig har delt slike intime bilder. Det han egentlig ønsket å oppnå, var å bruke NRK til å skremme kvinner og rette oppmerksomhet mot all den grove uretten menn møter i samfunnet.
«Anders» er det som på folkemunne kalles ei kølle.
Ikke overraskende ble det meste av oppmerksomheten heller rettet mot det faktum at «Anders» er det som på folkemunne kalles ei kølle, men vi fikk også en ny runde med diskusjonen om hvorvidt det er avsender eller mottaker som egentlig har skylden når nakenbilder kommer på avveie.
For hvert oppslag om såkalt «hevnporno» kommer noen med krav om å i større grad ansvarliggjøre dem som sprer slike bilder og videoer. Og som bestilt svarer alltid noen at dersom man er dum nok til å sende pikante bilder av seg selv, fortjener man hva enn man får. Debatten raser en stund før den legger seg igjen – i alle fall frem til neste repetisjon. Tiden går med til å diskutere hvorvidt folk bør klandres for å ta risikoene ved å sende nakenbilder, fremfor hvordan disse risikoene kan begrenses.
Men å avspore oppfordringer til holdningsarbeid med å understreke farer som alle allerede er innforstått med, er overflødig og reaksjonært. Å skulle få mennesker til å slutte å sende intime bilder i et samfunn som allerede har kameratelefoner og internett, blir som å skulle putte tannkrem tilbake i tuben.
«Anders» er heller ikke et unikum eller noen enslig superskurk. Han er et naturlig resultat av en kultur hvor offentlig ydmykelse av kvinner er underholdning, der hevnporno-utsatte kvinner blir uthengt i sexistiske Facebook-grupper og hetsen kan tiltrekke seg over 30 000 medlemmer – til tross for at lista på et slikt nivå at det eksplisitt må stadfestes i gruppebeskrivelsen at pedofili og bilder av lik ikke er tillatt.
En kultur hvor Sophie Elise Isachsen på oppfordring fra politiet må fjerne en bloggpost som tar til motmæle mot Facebook-gruppen som har spredd et privat bilde av henne, fordi medlemmer av gruppen svarte med trusler om vold. En kultur hvor en kvinnelig kjendis kan bli brutalt ranet og truet på livet, og en lattermild «God Morgen Norge»-programleder vitser om at hun, Kim Kardashian, til vanlig nok ville vært glad for å ha fremmede menn på rommet – for hun har jo beviselig hatt sex før.
Likevel blir folk tilsynelatende overrasket når det viser seg at menn som «Anders» ikke bare finnes, men støttes av et stort antall likesinnede som heller ikke er utpreget skurkeaktige, men helt vanlige menn som – i likhet med familiefaren som i VG forklarte voldtektene han hadde ønsket på en 13-åring på Facebook – bare har «drukket tre pils og jazzet med gutta.» «Du vet hvordan det er» avsluttet nevnte familiefar til VG-journalisten, for det er ikke spesielt vanskelig å eksternalisere sine egne holdninger og anta at alle andre også føler det det samme når man altfor sjelden blir motsagt.
«Anders» likte forresten ikke at det var dekknavnet han fikk av P3, ettersom det kan gi assosiasjoner til noen han ikke ønsker å bli assosiert med. Det må være vanskelig for ham å, uten samtykke, fremstilles på internett på en måte som gjør ham ukomfortabel.