Annonse

Annonse

00:00 - 28. oktober 2016

Integrrrrrrrrrrering

Jeg elsket spesialklassen. Eliteskole, tenkte jeg. Integrering og inkludering er ikke alltid det beste.

Individuell undervisning: På Ila skole satt vi foran speil, en og en elev satt sammen med spesiallærer og øvde på uttale av ord, forteller Toril Thorstensen. Illustrasjonsbildet er hentet fra en eldre dansk bok om spesialklasser på Castbergskolen i København.

Det mimres og jubileres for tiden. Det er femti år siden jeg som syvårig, betydelig hørselshemmet jente flyttet fra Stavanger til Oslo for å begynne i spesialklasse ved Ila skole. «Hørselsklasse» het det.

Like spent som alle hørende barn. Det var bare det at tale, lyder og larm var svakere og annerledes. Som vi gledet oss. Mormor hadde sydd pose til høreapparatet. Det hang i sele rundt halsen, og ledningene gikk til hver sin propp i ørene. Så glade vi var. Endelig skole.

Vi var ikke mange med hørselsskade i skolegården på Ila denne augustdagen i 1966. Og der satt vi i klasseværelset i første etasje i fløyen øst for skolegården. Syv elever, Tom, Truls, Jan-Øivind, Lisa, Astrid, Bente og meg.

Annonse