Mohamed Abdi tok i Morgenbladet 14. oktober til orde for en handlingsplan mot samtidens muslimhat, som en naturlig fortsettelse av regjeringens gode og viktige handlingsplan mot antisemittisme.
På et vis hadde vi nettopp det i årene fram til den blåblå regjeringen overtok. Gjennom mange år hadde vi nemlig en handlingsplan mot etnisk diskriminering, som derved også favnet muslimer. Dette ble det slutt på da den blåblå regjeringen overtok. Tidlig i regjeringsperioden utfordret vi blant andre statsråd Solveig Horne på dette. Svaret var at regjeringen ville arbeide mot etnisk diskriminering på andre måter enn gjennom handlingsplaner.
Nei, man trenger ikke en handlingsplan mot etnisk diskriminering. Det holder med handlinger.
Hvis man ser på nettsidene til departementene som har og har hatt ansvaret for dette feltet, finner man mer eller mindre ingen utspill om tiltak mot etnisk diskriminering. Et ensomt unntak er arbeidet med en ny diskrimineringslov, men dette er et område hvor regjeringen legger opp til å svekke innsatsen, ikke styrke den.
Nei, man trenger ikke en handlingsplan mot rasisme og etnisk diskriminering for å bekjempe disse. Det holder med handlinger. Men man må ha minst én av delene.
Fraværet av både handlingsplan og handlinger sender et negativt signal til dem som utsettes for etnisk diskriminering på ulike arenaer. Dette er rett og slett en del av den norske livsverden som regjeringen stort sett ikke forholder seg til. Det er trist, og det er alvorlig. Det framstår rett og slett som – diskriminerende.
Slik sett kan man si at en handlingsplan mot etnisk diskriminering også ville måtte rette seg mot regjeringens lunkne, eller manglende, engasjement. Ser man på uttalelser fra sentrale politikere i det ene regjeringspartiet, ville en handlingsplan spesifikt mot islamofobi sågar måtte ha regjeringen som et sentralt satsningsområde.
Rune Berglund Steen er leder for Antirasistisk Senter.