Annonse
00:00 - 28. oktober 2016

Celius-Blix: Spice Girls

Spice Girls var den popfeministiske revolusjons fremste fanebærere, skriver Maren Celius-Blix.

Annonse

1996 var året for en rekke historiske milepæler, deriblant Netanyahus valgseier, Charles & Dianas skilsmisse og kloningen av sauen Dolly. Men én hendelse troner udiskutabelt og fullstendig objektivt høyere enn alle andre: Den 8. juli 1996 ble hitlistene – og verden – erobret av Spice Girls da de slapp debutsingelen «Wannabe». Låten var et ode til det kvinnelige vennskap, og et springbrett for Spice Girls’ nå så velkjente «Girl Power»-filosofi. Et tomt slagord, mente mange – et luftslott bygget på ryggen til generasjoner av hardtarbeidende kvinneforkjempere, proppet opp av pushup-BH-er og platåsko. Å avfeie anklager om kynisk opportunisme fra et finslipt pop-maskineri designet for å tømme barns sparegriser og foreldrenes lommebøker, lar seg vanskelig gjøre. Men kanskje dette er et kapitalistisk problem heller enn et feministisk?

 

I 2016 er vi godt inne i popfeminismens tidsalder, men i mainstreamens 1996 var uttalt feminisme fortsatt temmelig nisje, og i populærkulturen var begrepet som regel lite mer enn et vitseoppsett hvor punchlinen var Lilith Fair, hårete legger eller New Age krystallhealing. Det er i utgangspunktet lite hensiktsmessig å laste en lettbent popgruppe for å ikke legge nok faglig tyngde i sin kvinnevennlige ideologi, men kanskje spesielt i en epoke da «feminist» fortsatt var for skjellsord å regne. Men hvor mye eller lite Simone de Beauvoir og bell hooks bandet hadde lest, var fullstendig irrelevant for hundretusener av småjenter som nå hadde idoler som predikerte vennskap, egenverdi og jentemakt. Spice Girls brøytet seg inn på et boyband-dominert marked, og plakater av sleske fitteprinser med midtskill måtte vike plass for fem jenter med skyhøye platåsko, korte skjørt og nok lipgloss til å kunne gå trygt langs trafikkerte veier i mørket uten refleks. I tillegg hadde jentene en policy om at eventuelle låter om kjærlighetsforhold skulle skrives fra et myndiggjørende perspektiv: Kvinner som stilte krav om respekt fra sine partnere, fremfor kjærlighetssyke ballader om å ville ofre alt for å vinne sin utkåredes hjerte. I det offisielle Spice Girls-bladet som kom ut hvert kvartal, omhandlet nyhetssidene utelukkende kvinner som hadde gjort seg bemerket i nyhetsbildet, fra dem som hadde inntatt lederstillinger i næringslivet, til medaljevinnende atleter og prisvinnende skuespillerinner. Og i tillegg til grundig dekning av bandets reiser, utgivelser — og ikke minst offisielt Spice Girls merchandise med tilhørende bestillingsslipper — kunne bladet by på jentenes egne barnevennlige, men like fullt seriøse, betraktninger rundt temaer som spiseforstyrrelser, selvbilde og mobbing.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Ante ikke at homokampen har fått en egen godkjennelses- og velkomstkomité.»
Nok en gang blir klassisistene karakterisert som konservative og reaksjonære
Journalisten kunne tatt buss fra Oslo til Göteborg klokken 9.
FFAC kan ha et oppriktig ønske om å hedre søstrenes kunstsamlermor.
Nevnte paragraf gir nemlig kun visse minoritetsgrupper, som Alis, et vern mot «dehumanisering» og andre «hatefulle ytringer».