00:00 - 16. september 2016

Snusfornuften

God forskningsformidling trenger ikke være redaksjonelt uavhengig, mener redaktøren i forskning.no.

midt i debatten

Nina Kristiansen
Redaktør i forskning.no. De publiserte en sak om snus-forskning, skrevet av forskningsinstitusjonen selv.

«Snus like farlig som røyking» har vi alle fått høre, mye grunnet en artikkel på forskning.no. Den var skrevet av en informasjonsmedarbeider ved NTNU, der forskningen var gjort. NTNU er en av deres eiere. Er det redelig?

– Det er en ordning forskning.no har hatt fra starten. Vi har en spalte der våre eiere [83 forskningsinstitusjoner .red. anm] kan sende inn artikler, som vi behandler på en egen desk. Disse artiklene er merket på forsiden og tre steder inne i artikkelen. Eierartiklene påvirker ikke den uavhengige journalistikken til redaksjonen i forskning.no.

– Nylig ble dere felt av Pressens faglige utvalg for ikke å merke dette stoffet godt nok. Dere har argumentert for at tekstene burde sees på som en «tredje kategori». Ikke reklame og ikke journalistikk. Hva mener dere?

– Det er vanskelig å kalle forsk­ningsformidling for reklame.

– Den er betalt av institusjonen, via støtten dere får til drift. Avtalen er vel at de støtter dere, og blant annet får gjøre dette?

«Det er vanskelig å kalle forskningsformidling for reklame»

– Det er ikke noen betaling knyttet til hver enkelt artikkel. Institusjonene har heller ikke rett til å få på en artikkel. Det er formidling disse institusjonene er lovpålagt å drive med. Alle som ser tekstene ser at dette ikke er reklame. Men i mediene finnes det kun redaksjonelt og ikke-redaksjonelt innhold. Vi ser helt klart på dette som ikke-redaksjonelt innhold, men vi vurderer det også som ikke-kommersielt. Den kategorien finnes ikke i dag.

– Det er nå sådd tvil om hvorvidt snusfunnene som ble omtalt er signifikante. Samtidig fortalte VG at en undersøkelse om effekten av nøytrale snusbokser ble holdt unna offentligheten. Begge sakene et vel gode eksempler på hva som skjer når de som sitter på informasjon også er ansvarlige for å presentere den?

– Det er forskjell på de to sakene. I saken «Snus er like farlig som røyk» som sto hos oss var det forskeren selv som kom ut med resultatene, men mange er uenige i konklusjonen hennes. Det ga en fri og frisk debatt om snus, forskningen og helseeffekter. I saken VG avslørte ble resultatene holdt tilbake. Hverken forskere eller medier fikk mulighet til å ta debatten. VG-saken viser nettopp at forskere må ha frihet til å formidle egne resultater. Men i tillegg er det stort behov for kritisk og uavhengig journalistikk som følger opp, slik vi i forskning,no har gjort med røyk/snus-saken.

– Må vi bare akseptere slike forretningsmodeller for å redde de klassiske mediene?

– Våre eiere har ingen innflytelse på vår redaksjonelle profil. De finansierte artiklene vi får er godt stoff. Det er god forskningsformidling. Men det er ikke uavhengig journalistikk. Derfor markerer vi tydelig. Jens Barland, en av de fremste ekspertene på alternative inntektskilder, kaller forskning.no for en «genial modell».

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse

«Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er det viktigste styringsredskapet i forskningspolitikken.»
«Man kan fortviles over at militære ledere forbereder for krig, men det er deres yrke.»