---
Millennials
Betegnelse for generasjonen etter generasjon X. Begrepet ble funnet opp av Neil Howe og William Strauss i 1989. Pew Research Center definerer alle født etter 1981 som millennials, inntil videre. Howe og Strauss avgrenser generasjonen til fødselsår mellom 1982 og 2004.
---
«Sørg for at bedriften din har et emosjonelt forankret purpose. Et purpose, det er hvorfor en bedrift er til.»
De velmenende konsulentene Even og Kristine danket ut alle andre former for facebookunderholdning denne uken. I en nitti sekunder lang reklamefilm for en (dyr) konferanse lirer de av seg sju purpose, i tillegg til milennials, why, input, og en helt umotivert fade til sir Alex Ferguson. Videoen ble spilt av 176 000 ganger på et døgn.
Etter utpakking, er budskapet egentlig:
1) Folk liker at jobben er viktig.
2) «Det er slik at om 5-10 år så vil 50-75 prosent av arbeidsstokken være millennials. De forlanger og forventer å være med på noe som gir mening.»
Oversatt: I fremtiden blir de som er ungdom i dag, voksne. Punkt 1 gjelder spesielt folk som er ungdom i dag, av en eller annen grunn.
3) «Det er mange som tenker at hvis bare jeg, sjefen eller noen andre, går på bakkammeret og tenker hardt, så skal vi finne ut av hva er vårt why? Hva er purposet vårt? Men det funker dårlig.»
Eller: Folk vil være med å bestemme.
Alle kjenner igjen følelsen av at sjefen har vært på kurs og lært engelske ord.
Bransjen som lever av å selge råd til næringslivet kan, av forståelige grunner, ikke ta så veldig godt betalt for innsikten «folk vil helst jobbe med noe de synes er viktig». Kanskje har de gått i fjøset for å finne strategien.
Min bestemor var nemlig rystet da hun oppdaget at mine foreldre serverte barna lettmelk. «Neimen, gir du ungen blåmelk», sukket hun, som om det var et overgrep. Melkefettets why var at det var sikring mot underernæring, men det mistet sitt purpose når babyboomers ble health freaks utover sytti- og åttitallet.
Hvor mye mindre melkefett eter vi i dag, da? Svaret er: Samme som før. Fettet som siles ut av helmelken stappes bare inn i andre produkter. For eksempel sank helmelkforbruket med 15 liter per person per år fra 1999 til 2012. Det var en halvering, og den utgjør omtrent 600 gram fett. I samme periode økte osteforbruket med 3,8 kg per person – tilsvarende 1 kg melkefett.
Konsulentene må derfor ta i bruk den samme teknikken som Tine: Fyll fettet i andre kartonger og kall det en nyhet. Engelske ord (purpose, why, millennials) markerer at det dreier seg om noe nytt, mens norske ord (hensikt, hvorfor, ungdom) ville avslørt at dette dreier seg om temmelig etablerte innsikter.
Videoen med Even og Kristine er morsom, ikke fordi de skiller seg ut fra tusenvis av andre, pinlige konsulenttaler, men nettopp fordi de er typiske. Alle som har vært i arbeidslivet kjenner igjen følelsen av at sjefen har vært på kurs og lært engelske ord. Selv om budskapet er aldri så fornuftig og velment, kan man miste en hel sal av lojale medarbeidere ved å ytre ord som agile, purpose, impact, content og disruptive. Effekten er den samme som da alle over tretti plutselig begynte å si «hooke»: Ordene utstråler pseudoinnsikt.
Det er derfor det kolliderer så hardt med det norske arbeidslivet: Ordene demonstrerer at lederen importerer ideene sine fra en annen klode og trer dem på medarbeiderne. Det er vanskelig å sjekke, men kanskje fungerer det i andre land. I alle fall fungerer det ikke her. Men mye kan tyde på at de som prioriterer sjutusenkronersbilletter til spjåkete lederkonferanser, skulle ønske det fungerte.
For dersom det virker, har lederen et viktig purpose.