Gaute Brochmann disker opp med berettiget kritikk av Obos i Morgenbladet 2. september, men arkitekten alene løser ikke utfordringene.
På FutureBuilt-konferansen i juni var jeg vitne til Obos-sjef Daniel Kjørberg Sirajs haltende logikk da han svarte på spørsmål om hva Obos gjør for å få frem de bærekraftige boligene i byen. Først nevnte han at Obos har «gjort masse piloter» og at de ifølge den nye strategien skal gjøre større grep når det gjelder miljø. Men videre sa han at man ikke kan bygge på idealisme, og at den nye Ulven-utbyggingen skal være basert på gode velprøvde løsninger fordi «Obos ikke kan tåle å kjøre 2000 boliger som et rent eksperiment».
Nei vel? Så en profesjonell aktør som har jobbet med piloter på miljø i mange år, har ikke vært systematiske nok til at de har kunnet høste erfaringer å bygge videre på? Det er nesten så man skulle tro at det lå noe annet bak.
Etter å ha sett invitasjonen til prekvalifiseringen i forbindelse med innovasjonskonkurransen på Ulven, blir denne mistanken forsterket. Hvor er det blitt av de store miljøambisjonene og de velprøvde løsningene? Dokumentet, som knapt nevner energi/klima/miljø, er tydelig på at det legges opp til å stimulere til innovasjon og industriell produksjon for å holde byggekostnadene, og dermed boligprisene, nede.
Snarere enn å bruke arkitekter som krydder må suppen lages av en kraft kokt på tverrfaglig kompetanse.
Det er prisverdig at Obos ønsker å holde boligprisene i dette prosjektet nede, men jeg lurer på om de egentlig kan – eller rettere sagt: vil – det. Jo, de kan sikkert selge boligene billigere enn normal markedspris, men hvorfor gi bort fortjeneste til boligspekulanter som slikker seg om munnen og selger etter to år med god fortjeneste? Siraj sier stadig at Obos skal være en utbygger som tenker som en innbygger, men det er noe han har misforstått: De fleste av Oslos innbyggere tenker på mer enn kun profitt.
Både utbyggere og regjering er opptatt av forenkling, og det er åpenbart rom for effektivisering og industrialisering i deler av byggeprosessen. Men i en bransje som, blant annet på grunn av nødvendige innskjerpinger av energi- og miljøkrav, blir stadig mer kompleks, skal man være forsiktig med hva man forenkler. Antall byggefeil og tvistesaker går ikke ned, heller tvert imot.
Arkitekten alene sikrer heller ikke, slik Brochmann virker å mene, et godt bygg. Som blant annet Powerhouse-samarbeidet har vist, er det essensielt å få samlet et jevnbyrdig lag av fagfolk – arkitekter, ingeniører og andre eksperter – så tidlig som mulig i prosessen. Moderne bygg er så komplekse at alle disipliner må være med når premissene legges for å sikre miljøvennlige bygg med høy bokvalitet og fravær av fordyrende byggefeil.
Rett skal være rett: Obos skal ha ros for å fokusere på nettopp den tidlige involveringen av tverrfaglige grupper i sin invitasjon til Ulven-konkurransen. Men det alene holder ikke når miljøambisjonene uteblir og innovasjon og industrialisering dyttes frem som et skalkeskjul for ytterligere profittmaksimering.
Snarere enn å bruke arkitekter som krydder, må suppen lages av en kraft kokt på tverrfaglig kompetanse. Med sitt entydige fokus på profittmaksimerende industrialisering ligner Obos’ konsept stadig mer på en posesuppe.
Eyvind Fredriksen er sivilingeniør.