Annonse
00:00 - 30. september 2016

Ny hypotese for fremtidig forskning?

Annonse

Morgenbladets Marius Lien stilte for et par uker siden spørsmålet: Hvorfor sykler Ola og Kari på rødt? Redaksjonen er sikkert oversvømt av gode forslag fra ivrige syklister i mitt segment, og jeg vil ikke være dårligere. Jeg skal ikke kaste bort kreftene på omskriving til forskningssjangeren, men går rett på sak, idet jeg presiserer at fysikk var mitt svakeste fag på skolen: jeg tror energiøkonomisering (EØ), med ulik grad av bevissthet om det, forklarer mye av observert atferd (også) i trafikken. Kanskje er dette prinsippet så utbredt at det mangler forklaringskraft, men jeg synes uansett det fortjener tematisering i den videre forskning.

Energiøkonomisk gir det ikke mening for en syklist å konvertere egen-opparbeidet framdrift til varme (uønsket, marginalt bidrag til global oppvarming?) eller bremseslitasje når det på tross av rødt lys er klart og ingen andres sikkerhet er truet. Blant annet av lignende grunner gir det ikke mening å gå av sykkelen for å krysse gangfelt. Det er faktisk EØ-vinn-vinn når man krysser gangfeltet syklende i samforståelse med bilfører (kanskje unntatt for fører av Tesla, som sikkert konverterer all fartsreduksjon til batterilading).

Prinsippet med EØ gjelder altså også for de fleste biler, men jeg tror syklisten og andre som har brukt egne krefter på å oppnå framdrift er mer direkte i kontakt med dette momentet enn bilføreren (i hvert fall i rike Norge, med teknologisk stadig mer avanserte biler). Jfr. fotgjengeres innersvinger på gang- og sykkelvei, samt ymse snarveier ift. traseen planleggere mener det er «logisk» å gå.

EØ kan være sammenfallende med tidsbesparelse, men ikke nødvendigvis, og ofte er tidsbesparelsen helt marginal; jfr. unngå stigninger/«holde høyden»/minste motstands vei etc. ved bruk av egen muskelkraft (kan godt innebære større distanse og tidsbruk), jfr. også ditt intervjuobjekt som vedkjente ikke å ha dårlig tid, men likevel syklet på rødt etc.

Beklager dårlig språk og struktur, men jeg øver meg på ikke å bruke unødig energi på justeringer som kanskje ikke blir lest/verdsatt uansett.

Knut Midttun er syklist.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Utover sorgen og ubehaget føler jeg også på en genuin forbløffelse.»
«Kanskje det hadde gjort seg med litt større oppmerksomhet i klasserommet?»
«Problemet er større enn som så, og heller ikke særnorsk.»
«At klassiske kunstnere selger så godt er mer en myte enn en realitet.»