Like utrolig som historien om Paolo Macchiarinis forskningsjuks og eksperimenter på mennesker er historien om hvordan han ikke ble stanset etter en lang rekke advarsler fra inn- og utland. Men nå ruller hodene i tur og orden på Karolinska Universitetssjukhuset og Karolinska Institutet (KI) i Sverige.
Historien startet i 2010 da Macchiarini ble headhuntet for å bygge opp en enhet for eksperimentell kirurgi. Som den første i verden hadde han i 2008 gjennomført en transplantasjon av en del av et luftrør (trakea) basert på et preparat fra en avdød. Nå holdt han på med å utvikle en enda mer banebrytende teknikk: Luftrøret skulle erstattes med et plastrør innsatt med pasientens egne stamceller. Hvis dette virket kunne det revolusjonere transplantasjonskirurgien.
«Medisinsk behandling.» I stedet for å benytte humane organer og immundempende behandling for å hindre avstøting kunne nye, kunstige organer produseres utenfor kroppen og innopereres. Gjennombruddet kom da islandske leger kontaktet Karolinska på vegne av den eritreiske studenten Andemariam Beyene. Han led av en langtsomtvoksende svulst som det var vanskelig å behandle. Macchiarini overtalte ham til å la seg operere som første pasient i verden, selv om metoden aldri var testet ut på dyr. Siden det i praksis ikke fantes bedre alternativer, kom Karolinska fram til at metoden kunne defineres som medisinsk behandling, og ikke forskning.
Dermed kunne man hoppe bukk over dyreforsøkene. Teamet rundt italieneren var overbevist om at de var med på å skrive medisinsk historie da de i 2011 skar ut og erstattet et stykke av Beyenes luftrør med et hvitt plastrør som hadde ligget i rosa stamcelleoppløsning i en plastbeholder kalt bioreaktor.
Det var en stråleglans rundt ham. Alle ville danse rundt gullkalven.
— Kjell Asplund, Expressen
Verdensstjerne. Andemariam Beyene ble det trofeet som Macchiarini trengte for å bli kirurgisk verdensstjerne. I The Lancet beskrev Macchiarini en pasient som var symptomfri fem måneder etter en vellykket operasjon. Det biosyntestiske «nanokomposittet» var uten lekkasjer der det var festet sammen med det naturlige luftrøret, hadde fått innvekst av blodårerer og en frisk slimhinne som dekket mye av innsiden med blodårer.
Og før inngrepet var det innhentet etisk godkjenning, slik at resultatene kunne publiseres i et vitenskapelige tidsskrift som forskning. Så da var det kanskje ikke utprøvende behandling, likevel?
I vår kom sannheten fram i The Lancet; det svenske forskningsrådet slo fast at de anså at de banebrytende transplantasjonene som medisinsk forskning. Men noen etikksøknad ble aldri sendt, verken fra kirurgen eller KI. På Island gikk Andemariam Beyene rundt med stadig mer uttalte luftveisplager. Videoopptak viser et luftrør som liknet et infisert krater med sårvev, infeksjon, et hull (fistel) og bare en ørliten åpning ned til venstre lunge. Høyre var i praksis nesten avstengt. Noen frisk slimhinne på innsiden av plastrøret var ikke å se, og implantatet hadde delvis løsnet. Man forsøkte å redde situasjonen på Karolinska, men Beyene døde noe senere.
I Leuven i Belgia satt ØNH-professor Pierre Delaere. Han hadde ingen tro på at plastikk kunne omdannes til levende vev, selv ikke med nanoteknologi og stamceller. I et intervju med SVTs «Uppdrag granskning» som ble sendt i 2015 omtalte han metoden som den sikre død, medisinsk tortur og en av medisinens største løgner. Etter behandlingen av Beyene skrev han flere varslingsbrev om forskningsfusk til KIs rektor.
Operasjonsforbud. I 2013 fikk Macchiarini operasjonsforbud på Karolinska, etter at to av tre pasienter var døde. Men kunne årsaken være at de var for syke da de ble operert? Han begynte å operere inn plastrør på pasienter med mindre uttalte plager, blant annet i Russland. I forkant var det foretatt forsøk på rotter, men ikke på større dyr. En ung kvinne som hadde fått et kunstig hull i luftrøret (trakesostoma) etter en bilulykke ville ha en ny luftstrupe så hun kunne synge for barnet sitt. I stedet døde hun som en av totalt åtte opererte pasienter. Bare to av dem overlevde.
Etter obduksjonen av Andemariam Beyene ble det sendt flere interne bekymringsmeldinger om forskningsfusk på KI. Men ingen ting skjedde. Nå gikk fire kolleger, hvor av tre var medforfatterne hans i The Lancet, systematisk gjennom pasientjournalene og sammenliknet dem med hva som var vitenskapelig publisert. Det viste seg å være to helt forskjellige historier. De fire oversendte nå en rapport på mange hundre sider til ledelsen ved KI og forventet at dette ville slå ned som en bombe. I stedet hørte de ingen ting, selv om både New York Times og Nature begynte å skrive om Macchiarini.
Hvorfor tok det så lang tid før saken ble rullet opp i sin fulle bredde?
Nøt tillit. Så kom reaksjonene. De fire skulle politianmeldes for å ha skaffet seg tilgang på journaldokumentasjon, alternativt få en alvorlig advarsel. KI bestemte seg nå for å be en pensjonert professor granske påstandene om forskningsfusk. Til tross for en krass rapport, stilte rektor seg bak Macchiarini: han hadde KIs tillit.
Macchiarini ble også en verdensstjerne i sosial sammenheng. Vanity Fair skrev om hvordan han innledet et forhold til tv-journalisten Benita Alexander som skulle lage en dokumentar for NBC. Både ekteparene Obama og Clinton, og artisten Kenny Rogers, ble invitert da de to skulle gifte seg. Nicolas Sarkozy og Vladimir Putin skulle også komme. Pave Frans skulle foreta vielsen, men bruden ble tipset om at paven i stedet ville oppholde seg i Sør-Amerika da vielsen skulle finne sted. Macchiarini forsøkte likevel å berolige ved å si at paven nok skulle rekke å komme innom likevel.
Men Alexander skjønte at hun var rundlurt. En av dem som har æren for at saken endelig endelig ble ordentlig belyst er den svenske tv-produsenten Bosse Lindquist som fotfulgte Macchiarini i ett år, og som nylig fortalte norske forskningsjournalister om sitt arbeid som resulterte i tre timer lange dokumentarer om «Stjärnkirurgen», som ble sendt på svensk tv i tidlig i år.
Snøballen har i høst rullet raskere og raskere. Leder av Statens medisinsk-etiske råd og tidligere direktør for den svenske Socialstyrelsen, Kjell Asplund, leverte en ekstern granskingsrapport for Karolinska Universitetssjukhusets del som har resultert i en handlingsplan på 33 punkter. En ny granskningskommisjon på Karolinska Institutet har konkludert med en rekke alvorlige brister, blant annet ved ansettelsen.
Et kuriøst poeng er at Macchiarini fikk redegjøre for sine bierverv på svensk, selv om han ikke behersket språket. Og selv om han fikk operasjonsforbud i 2013 ble ansettelsesforholdet på KI forlenget både dette året og i 2015. Den svenske forskningsministeren har nå fjernet KIs styre, og både der og på universitetssykehuset ruller nå hodene i tur og orden.
Men hvorfor tok det så lang tid før saken ble rullet opp i sin fulle bredde? «Det var en stråleglans rundt ham. Alle ville danse rundt gullkalven», sa Kjell Asplund, til Expressen.
Per Helge Måseide er barnelege og redaktør i fagbladet Journalen, som er ute med nytt nummer nå.