Annonse
00:00 - 19. august 2016

Sturla Haugsgjerd: Overgrep mot sannheten

Det er lang tradisjon for å mistro kvinners påstander om overgrep, skriver Sturla Haugsgjerd.

Annonse

Likemenn som hater kvinner – eller rettere sagt likemenn og -kvinner som ikke tror på kvinner – har vært et hett tema siden den såkalte Hemsedal-dommen ble gjort kjent. Tre voksne menn ble frikjent for voldtekt av en neddopet ung kvinne, av et mindretall av legdommerne. De tre stilte spørsmål ved jentas troverdighet: Var hun ikke selv ute etter dop? Hadde hun ikke sendt meldinger på mobilen mens det hele pågikk? Hemsedal-debatten har fått meg til å grunne over en annen debatt, og på det faktum at å mistro kvinner når det gjelder seksuelle overgrep, dessverre er en flere hundre år gammel øvelse i vår kultur.

 

Da Freud som ung legestudent dro til Paris på slutten av 1890-tallet ville han gå i lære hos den berømte nevrologen Jean-Michel Charcot. Det var spesielt Charcots arbeid med «hysteria» (datidens sekkebetegnelse på psykiske lidelser) hos kvinner som interesserte ham. Freuds studietur sammenfalt med en løpende debatt i franske medisinske sirkler (og aviser) om seksuelle overgrep mot barn. Han fulgte debatten med stor interesse og overvar en rekke obduksjoner av barnelik i kjellerne ved selve episenteret for debatten: Salpêtrière-sykehuset. En rekke unge jenter (og noen gutter) påsto den gang å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av voksne familiemedlemmer og andre autoritetsfigurer.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer

«Problemet er at forfatteren Knausgård bruker én av disse karakterene til å mistenkeliggjøre et gjenkjennelig menneske.»