Annonse
00:00 - 19. august 2016

Sturla Haugsgjerd: Overgrep mot sannheten

Det er lang tradisjon for å mistro kvinners påstander om overgrep, skriver Sturla Haugsgjerd.

Annonse

Likemenn som hater kvinner – eller rettere sagt likemenn og -kvinner som ikke tror på kvinner – har vært et hett tema siden den såkalte Hemsedal-dommen ble gjort kjent. Tre voksne menn ble frikjent for voldtekt av en neddopet ung kvinne, av et mindretall av legdommerne. De tre stilte spørsmål ved jentas troverdighet: Var hun ikke selv ute etter dop? Hadde hun ikke sendt meldinger på mobilen mens det hele pågikk? Hemsedal-debatten har fått meg til å grunne over en annen debatt, og på det faktum at å mistro kvinner når det gjelder seksuelle overgrep, dessverre er en flere hundre år gammel øvelse i vår kultur.

 

Da Freud som ung legestudent dro til Paris på slutten av 1890-tallet ville han gå i lære hos den berømte nevrologen Jean-Michel Charcot. Det var spesielt Charcots arbeid med «hysteria» (datidens sekkebetegnelse på psykiske lidelser) hos kvinner som interesserte ham. Freuds studietur sammenfalt med en løpende debatt i franske medisinske sirkler (og aviser) om seksuelle overgrep mot barn. Han fulgte debatten med stor interesse og overvar en rekke obduksjoner av barnelik i kjellerne ved selve episenteret for debatten: Salpêtrière-sykehuset. En rekke unge jenter (og noen gutter) påsto den gang å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av voksne familiemedlemmer og andre autoritetsfigurer.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Fremmaningen av Sejersteds ånd blir enda vanskeligere å forstå sett i lys av Lindgrens tidligere kritikk.»
«Det er lett å tenke seg eksempler på at en bok tråkker feil i et slikt landskap.»
«Slikt gir anledning til å prøve om også stråmenn kan vende det andre kinnet til.»
«Har vi egentlig råd til å la en stor del av elektoratet seile sin egen sjø?»