Annonse
00:00 - 19. august 2016

Hvor mange barn skal bli kasteballer?

Annonse

Stappfulle Oslo-skoler – billigere «stykkpris» for kommunen, men hva med alle barna som ikke får plass på sin nærskole? Etter nesten et år med dialog og delvis monolog med Oslo Kommune er min konklusjon klar: Kommunen har ikke klart å oppfylle de forpliktelser den har til å tilby barn skolegang på sin nærskole. I mange områder har flere skoler over flere år sprengt kapasitet, noe som ikke er i tråd med de retningslinjer som er gitt av Utdanningsdirektoratet.

Oslo Kommune ved Utdanningsetaten har lagt ned en stor jobb for å finne plass til alle førsteklassingene, og bra er det, men hva med de andre ni trinnene i grunnskolen? Disse er etter hva jeg forstår ikke vurdert. Med tanke på hvor mange nye boliger den samme kommunen har tillatt bygget blant annet i Nordstrand bydel, hvor vi holder til, er jeg forundret over dette. Det er nemlig ikke slik at det kun er familier med barn under skolepliktig alder som flytter inn i de nye husene.

Ja, vi er i flytteprosess og har selv fått føle det på kroppen. Ja, jeg er fortvilet over behandlingen av våre barn, men det er ikke poenget her. Dog ønsker jeg ønsker å bruke vår sak for å belyse et system jeg mener bør forbedres.

Vi har tre barn, to i tredjeklasse og én i sjette, som alle har gått på Kastellet skole fra første skoledag. Det er her de har vennene sine. Det er her barna føler seg hjemme. Det er her de er trygge. Vi håpet at de kunne få fortsette da de har tryggere skolevei hit enn til noen annen skole – også sin nye nærskole. Eldstemann har flaks, det er ingen i kø og han er sikret plass, men for de to små jentene på åtte år er det ikke så enkelt. Barna gruer seg, men vi har jo selv valgt å flytte og må ta konsekvensen av at nytt hus ble skjøvet på utsiden av skolekretsen. Sånn er livet. Av og til må man tilpasse seg en ny hverdag, men hva skjer når ny nærskole er full? Og den nest nærmeste skolen? Og den etter der igjen? Og der igjen?

Hva skjer når ny nærskole er full? og den nest nærmeste skolen? Og den etter der igjen? Og der igjen?

Dagens regelverk sier at den dagen du flytter ut av skolekretsen må barnet bytte skole, uansett om ny nærskole har plass til deg eller ikke, uansett om skoleveien blir farligere eller lenger enn til eksisterende. Det er opp til ny nærskole å finne en skoleplass til barna – og nei, vi kan ikke garantere at de får plass i samme klasse eller på samme skole. Det er heller ikke noen vits i å be om å få bli – for vi er full, dermed basta! Men hvorfor ikke? Hvorfor skal ikke en åtteåring få beholde sin plass i sitt kjente klasserom frem til ny nærskole er klar til å ta imot barnet? Hvorfor skal vi ikke ha et regelverk som fører til færrest mulig skolebytter og reduserer utryggheten til de små?

Jeg forstår at hver enkelt rektor synes det er vanskelig. Jeg forstår at regelverket skal følges, men man kan ikke bare lukke øynene og skyve problemet (les: barna) fra skole til skole. Noen må varsle at det ikke fungerer. Noen må være villig til å se på regelverket og retten man har til skoleplass i nærområdet. I dag er det en rekke barn som ikke får plass på sin egen nærskole. Dagens regelverk fører til flere skolebytter enn nødvendig. Det kan da ikke være hensiktsmessig at man flytter rundt på kø-barna som om de var postpakker?

Jeg setter spørsmålstegn ved hvorfor kommunen har unnlatt å ta grep i en situasjon som de må ha vært kjent med i lengre tid. Hvor mange barn skal bli kasteballer i systemet før kommunen skaffer tilstrekkelig antall plasser til veie? Jeg har forståelse for at endelige løsninger tar tid å etablere, men når Utdanningsetaten henviser til at det er satt i gang en konseptvalgutredning for å avdekke mulige løsninger for innarbeidelse i Skolebehovsplan 2018-28 er det tydelig at det også er nødvendig å sette i gang ad-hoc tiltak for at kommunen skal oppfylle de krav som er satt av Opplæringsloven og Utdanningsdirektoratet.

Dagens regelverk forutsetter at ved flytting har ny nærskole kapasitet til å ta i mot eleven, men i mange tilfeller har verken ny nærskole eller andre tilgrensede skoler plass. Ved å bruke et regelverk som er tilpasset en helt annen situasjon, hvordan kan Oslo Kommune mene at de har tatt hensyn til barnets beste?

Kjære Oslo Kommune. Jeg krever mer enn ord – jeg krever handling.

Et barn bør ha rett til å fortsette på eksisterende skole frem til ny nærskole har kapasitet.

• Når det skal avgjøres hvor barnet skal fortsette sin skolegang må eksisterende skole sammenlignes med den nærmeste skolen som faktisk har kapasitet.

• Barnet bør ha rett til å fortsette på eksisterende skole frem til eventuell klage om skolebytte er behandlet (ikke som i dag hvor barnets plass blir fylt opp med ny elev slik at selv om klagen blir innfridd står barnet plutselig på venteliste til sin opprinnelige skoleplass).

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

«Roar Hagen unnlater konsekvent å forholde seg til hva forskningen på klasse egentlig går ut på.»
«Jo mindre strenge opptakskravene er, jo mindre tillit vil staten ha til medlemsvalgte stipendkomiteer.»
«At et samlet fagmiljø kritiserer loven, bør få alle varsellamper til å ringe.»