Annonse
00:00 - 12. august 2016

Helsestasjonisme og helseprioriteringer

Annonse

Ole Jacob Madsen skriver godt og treffende om helsestasjonismen i Morgenbladet fredag 29. juli. Økende grad av overdiagnostisering og -behandling er et generelt utviklingstrekk i medisinen, og berører også et sentralt spørsmål i diskusjonen om helseprioriteringer: Hvor stor (eller liten) nytte kan vi akseptere for at et tiltak kan forsvares? Og er det bedre måter å bruke ressursene på?

Store sosiale ulikheter i helse eksister også i Norge, og det er en allmenn politisk og faglig aksept for å redusere disse. Gjennom sitt første leveår kalles alle barn inn til ti kontroller, noe som er foreslått videreført i utkastet til nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som var ute til høring i vår.

Gitt det faktum at de aller fleste barna som kontrolleres er friske, er det fristende å tenke at effekten av helsekontrollene kunne vært større dersom mer av ressursene hadde vært brukt på risikogrupper.

Det kan virke som om argumenter om alder og føre-var-prinsippet brukes for å opprettholde totalundersøkelsen av barn. Helsestasjonsvirksomheten må måles etter de samme prioriteringskriteriene som resten av helsevesenet: nytte, ressursbruk og alvorlighet.

For øvrig har jeg to barn selv, som begge var statistisk unormalt sene til å lære seg å gå. Jeg kjenner igjen Madsens følelser av press og ubehag i møtet med helsestasjonens vekstkurver, persentiler og henvisningsløp.

Eirik Joakim Tranvåg er lege og forsker.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

«Historia om Heinrich Glogau kunne gått i gløymeboka.»