NATUR Miljødirektoratet og en entusiastisk jeger og naturfotograf har foreslått å åpne jakt på de to trosteartene som gleder oss mest, svarttrosten nær bebyggelse og den lille måltrosten i skogen.
En maidag på tur i gammel blandingsskog fikk jeg se to slags fugler i samme grantre – en rødvinge, vår minste trost, og en fuglekonge, vår minste fugl. Rødvingen varslet nervøst – var jeg kanskje den bolde jegeren som vil skyte måltrost og svarttrost? Fuglekongen, derimot, svinset ubekymret omkring – en så liten blink ville selv sangfugl-dødaren neppe sikte på.
Dette særdeles umusikalske forslaget fra Miljødirektoratet (!) – vil sannsynligvis bli avvist, men det byr på en god anledning til å frede også rødvingetrosten. Den synger friskt og muntert, og nærer – liten som den er – sjelen mer enn legemet. Gråtrosten er den eneste av våre trostearter det kan forsvares å jakte på, for den er meget tallrik – og synger ikke.
Argumentene for Miljødirektoratets jaktforslag? Jo, at de små matbitene «smaker så godt», pluss at bestandene er blitt bærekraftige. Det er med andre ord utsikt til at flere skal få glede av svarttrostens melodier og måltrostens trolske tale. Forslaget er et eksempel på den type grådighet som utplyndrer verden og gjør tilværelsen fattigere, både for folk og for artene i naturen.
Hva er det egentlig Miljødirektoratet driver med? Mangler det folk med ærbødighet for, og glede ved, norsk natur, så ansett noen!
Jørgen Vogt Markagruppen, Naturvernforbundet Oslo og Akershus (NOA)