Annonse
00:00 - 15. juli 2016

Hva er populisme?

Det korte svaret lyder: et skjellsord av moderat styrke, ikke så hardtslående som «fascisme» og «nazisme», men sterkere enn «tull», «tåketale» og «mangel på dannelse».

Folkeavstemning: Populistenes favorittvåpen er folkeavstemninger, direkte innflytelse for popolus. Her ankommer en gjeng pensjonister stemmelokalene i Chelsea i London, for å stemme for eller imot brexit. Foto: Ben Cawthra/NTB Scanpix
Annonse

Popolus er latin for «folk». Følgelig kan det antipopulistiske ikke unngå å være antifolkelig, det vil si elitistisk. Er det et filologisk ikke-problem? Det er i hvert fall lett å underslå. Ingen ønsker å knytte seg til l’ancien regime, da folket ble sett som pøbel (fra le peuple, en fransk variant av samme populus). Skillet mellom folk og elite er mer diffust nå enn under Ludvig 14. Bruken av «populisme» spiller på en distinksjon som knapt noen ønsker å vedkjenne seg.

Den som kaller andre populister, signaliserer likevel en elitistisk selvbevissthet. Det indikeres at man taler ut fra en innsikt som folket ikke har nådd frem til. Dette er en krevende posisjon, siden politiske eliter i demokratiske samfunn må legitimere seg ved å henvise til folkets interesser. De som kalles populister i Europa akkurat nå, er derfor anklaget for å mistolke eller forvrenge folkets virkelige interesser, eller for å appellere til folkets mest primitive instinkter. Men hvem vil omtale seg selv som populist?

Det ville noen her i landet i forrige århundre, så da fantes en ganske annen språkbruk. I 1972 utga Samlaget artikkelsamlingen Norsk populisme. Forfatterne var marxistiske akademikere tilknyttet Populistiske arbeidsgrupper (Pag) i Bergen. Marxismen har entydig SV-karakter, for her betones verdien av lokaldemokrati, «grasrota» og «gølvet» – ord som slo bedre an, selvsagt, de er jo mer grasrot enn noen latinsk konstruksjon. Utgivelsen kan sees som ett av mange teoretiske bidrag til den store koalisjonen som førte en vellykket kamp mot norsk medlemskap i EEC, samme år omdøpt til EF. Det var tale om en folkebevegelse, men ingen fant det unaturlig at akademiske eliter bidro tungt.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.