00:00 - 01. juli 2016

Farvel til Europas siste uerstattelige urskog?

En appell til norske myndigheter.

Døden trengs: Mange tror at urskoger fremstår som ugjennomtrengelige kratt, men i virkeligheten er de ofte forbausende åpne. Forskjellen fra plantasjeskogene er blant annet at døde trær ikke blir fjernet. Dette frembringer mange flere levesteder og en stor artsrikdom. Her finnes over 3000 sopparter og flere hundre lavarter. Mange av disse overlever kun på eldgamle eller døde trær, og finnes ikke andre steder. Foto: Erik Steineger

For snart 30 år siden var jeg med på å stifte Regnskogfondet. Siden den gang har både myndigheter og folk flest i økende grad forstått betydningen av å ta vare på intakte urskoger i tropene. Men hva med det lille vi har igjen av urørte skoger i Europa?

Bialowieza-skogen er den eneste gjenværende europeiske urskogen av en viss størrelse. Med sine 150 000 hektar strekker den seg fra sørøstlige Polen og et stykke inn i Hviterussland. Skogen er sterkt verneverdig, og står på Unescos verdensarvliste. Artsrikdommen er enorm, mange av trærne er eldgamle. Her finnes også den siste viltlevende flokken av den europeiske bisonen.

Til tross for alt dette åpnet den polske regjeringen nylig for storstilt hogst i Bialowieza. 180 000 kubikkmeter skal hogges i løpet av ti år, tømmeret skal selges for store summer. Den offisielle begrunnelsen er bekjemping av barkbiller, men skogbiologer har påvist at dette ikke er en holdbar grunn.

Ved siden av protester fra biologer og miljøvernere verden over, har EU engasjert seg i saken. Men det trengs adskillig sterkere press for å stanse ødeleggelsene. Våre myndigheter har tidligere gjort mye for å redde regnskog i tropene. Nå må Norges regjering si tydelig fra hva Norge mener om inngrepene i den uerstattelige Bialowieza-skogen.

Hva kan vi risikere? Det haster!

Erik Steineger er biolog.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse