Annonse
00:00 - 08. juli 2016

Emmanuel Sieyès’ brannfakkel

14. juli er Frankrikes nasjonaldag. Den feires med fyrverkeri over hele landet. Brannfakkelen som antente det hele var Emmanuel Joseph Sieyès’ spørsmål: Hva er tredjestanden?

Emmanuel-Joseph Sieyès, malt av Jacques-Louis David. ©Harvard Art Museums/Fogg Museum
Annonse

Den 9. juni 1789 skrev engelskmannen Arthur Young i sin dagbok fra Paris at «det kom ut 13 pamfletter i dag, 16 i går og 92 i forrige uke» – nesten alle gikk hardt ut mot adelen og geistligheten. Den franske kongen hadde i 1788 tillatt pressefrihet, noe som ifølge historikeren Jacques Barzun resulterte i «that a torrent of books and pamphlets materialized as if by magic, and one voice electrified the country, Emmanuel Sieyès». Ingen gjorde så stort inntrykk som Qu’est-ce que le Tiers-Etat? Hva er tredjestanden? – pamfletten til Emmanuel Sieyès. 30 000 ble revet vekk, og i rask rekkefølge fulgte tre opplag til.

 

Sieyès var opptatt av to ting: Like rettigheter og lik representasjon. Han påvirket direkte den franske menneskerettighetserklæringen, dog ble det ikke hans tekstforslag som sto igjen til slutt. I den franske Erklæringen om menneskenes og borgernes rettigheter ser man det kosmopolitiske og det universelle helt tydelig, uten appell til en overordnet instans som kirke, konge eller adel. Artikkel 2 i den franske menneskerettighetserklæringer lyder: «Målet for enhver politisk sammenslutning er å bevare menneskets naturlige og umistelige rettigheter. Disse rettighetene er frihet, eiendomsrett, rettssikkerhet og rett til å motsette seg undertrykkelse.» Rettighetene som ble befestet, var knyttet til mennesket som sådan, ikke til stand, formue, religion eller politisk tilhørighet.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem
Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme