Annonse
00:00 - 08. juli 2016

Emmanuel Sieyès’ brannfakkel

14. juli er Frankrikes nasjonaldag. Den feires med fyrverkeri over hele landet. Brannfakkelen som antente det hele var Emmanuel Joseph Sieyès’ spørsmål: Hva er tredjestanden?

Emmanuel-Joseph Sieyès, malt av Jacques-Louis David. ©Harvard Art Museums/Fogg Museum
Annonse

Den 9. juni 1789 skrev engelskmannen Arthur Young i sin dagbok fra Paris at «det kom ut 13 pamfletter i dag, 16 i går og 92 i forrige uke» – nesten alle gikk hardt ut mot adelen og geistligheten. Den franske kongen hadde i 1788 tillatt pressefrihet, noe som ifølge historikeren Jacques Barzun resulterte i «that a torrent of books and pamphlets materialized as if by magic, and one voice electrified the country, Emmanuel Sieyès». Ingen gjorde så stort inntrykk som Qu’est-ce que le Tiers-Etat? Hva er tredjestanden? – pamfletten til Emmanuel Sieyès. 30 000 ble revet vekk, og i rask rekkefølge fulgte tre opplag til.

 

Sieyès var opptatt av to ting: Like rettigheter og lik representasjon. Han påvirket direkte den franske menneskerettighetserklæringen, dog ble det ikke hans tekstforslag som sto igjen til slutt. I den franske Erklæringen om menneskenes og borgernes rettigheter ser man det kosmopolitiske og det universelle helt tydelig, uten appell til en overordnet instans som kirke, konge eller adel. Artikkel 2 i den franske menneskerettighetserklæringer lyder: «Målet for enhver politisk sammenslutning er å bevare menneskets naturlige og umistelige rettigheter. Disse rettighetene er frihet, eiendomsrett, rettssikkerhet og rett til å motsette seg undertrykkelse.» Rettighetene som ble befestet, var knyttet til mennesket som sådan, ikke til stand, formue, religion eller politisk tilhørighet.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»