Annonse
00:00 - 24. juni 2016

Svar til Andenæs og Kierulf

Annonse

Jusprofessor Mads Andenæs tar til motmæle mot min nekrolog om Antonin Scalia. Andenæs’ anliggende synes å plassere den respekterte juristen på «den ekstreme høyresiden». Til det er det bare å si at sett fra ytre venstre kan det virke langt, sågar ekstremt langt, til den moderate høyresiden.

Dr. Anine Kierulf avlegger meg et besøk i sin appell om mer juridisk journalistikk i Morgenbladet, hun ønsker sågar at jeg skal gå til innkjøp av enda en bok om statsrett (jeg har allerede et par stykker). Saksforholdet om Høyesterett og suverenitetsavståelser er nok noe mer komplisert enn hva Kierulf synes å anta. Grunnlovens paragraf 115 dreier seg om myndighetsoverføring til internasjonale organisasjoner. Da EØS-avtalen skulle inngås i 1992, og Stortinget ble bedt om å til å samtykke til dette, antok regjeringen at myndighetsoverføring er «lite inngripende». Stortinget fulgte opp med å samtykke etter paragraf 115 med tre fjerdedels flertall.

Sett fra ytre venstre, kan det virke langt, sågar ekstremt langt, til den moderate høyresiden.

Det ligger altså en spenning her. EØS-reglene må gjennomføres i norsk rett av norske statsorganer for at de skal være gyldige i Norge. I en artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift (nr. 2/2013) mener professor Eirik Holmøyvik at unntaket «bryt med føresetnaden til og systemet i Grunnlova og med grunnleggjande demokratiske og konstitusjonelle omsyn», og at praksisen «står … på juridisk sandgrunn».

Kierulf har naturligvis helt rett når hun påpeker at Høyesterett ikke prøver saker på eget initiativ, og at domstolen så langt ikke har blitt bedt om å prøve om Stortingets praksis vedrørende suverenitetsavståelser er i tråd med Grunnloven. Utfordringen i at Høyesterett har glidd i en retning hvor den agerer som en «juridisk transformator», som gir de internasjonale rettsnormene et konkret innhold i norsk kontekst – det er vanskelig å se at Høyesterett ikke bør ha en lignende transformerende rolle i å fortolke om de nevnte rettsaktene er innført i strid med Grunnloven. Den åpenbare løsningen er at Høyesterett gis (eller tar) anledning til å prøve dette spørsmålet i hele sin bredde.

Asle Toje er utenrikspolitisk forsker og kommentator.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»