Debatt

Svar til Andenæs og Kierulf

Jusprofessor Mads Andenæs tar til motmæle mot min nekrolog om Antonin Scalia. Andenæs' anliggende synes å plassere den respekterte juristen på «den ekstreme høyresiden». Til det er det bare å si at sett fra ytre venstre kan det virke langt, sågar ekstremt langt, til den moderate høyresiden.

Dr. Anine Kierulf avlegger meg et besøk i sin appell om mer juridisk journalistikk i Morgenbladet, hun ønsker sågar at jeg skal gå til innkjøp av enda en bok om statsrett (jeg har allerede et par stykker). Saksforholdet om Høyesterett og suverenitetsavståelser er nok noe mer komplisert enn hva Kierulf synes å anta. Grunnlovens paragraf 115 dreier seg om myndighetsoverføring til internasjonale organisasjoner. Da EØS-avtalen skulle inngås i 1992, og Stortinget ble bedt om å til å samtykke til dette, antok regjeringen at myndighetsoverføring er «lite inngripende». Stortinget fulgte opp med å samtykke etter paragraf 115 med tre fjerdedels flertall.

Sett fra ytre venstre, kan det virke langt, sågar ekstremt langt, til den moderate høyresiden.

Det ligger altså en spenning her. EØS-reglene må gjennomføres i norsk rett av norske statsorganer for at de skal være gyldige i Norge. I en artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift (nr. 2/2013) mener professor Eirik Holmøyvik at unntaket «bryt med føresetnaden til og systemet i Grunnlova og med grunnleggjande demokratiske og konstitusjonelle omsyn», og at praksisen «står … på juridisk sandgrunn».

Kierulf har naturligvis helt rett når hun påpeker at Høyesterett ikke prøver saker på eget initiativ, og at domstolen så langt ikke har blitt bedt om å prøve om Stortingets praksis vedrørende suverenitetsavståelser er i tråd med Grunnloven. Utfordringen i at Høyesterett har glidd i en retning hvor den agerer som en «juridisk transformator», som gir de internasjonale rettsnormene et konkret innhold i norsk kontekst – det er vanskelig å se at Høyesterett ikke bør ha en lignende transformerende rolle i å fortolke om de nevnte rettsaktene er innført i strid med Grunnloven. Den åpenbare løsningen er at Høyesterett gis (eller tar) anledning til å prøve dette spørsmålet i hele sin bredde.

Asle Toje er utenrikspolitisk forsker og kommentator.

Mer fra Debatt