Annonse
00:00 - 10. juni 2016

Den meningsløse fotballen

Den postmoderne fotballen er bare fotball, skriver Rune Slagstad.

Fotballkultur: Tilskuerne, på stadion og foran tv-skjermen, kan la seg beruse av tilfeldighetenes uoversiktlige mysterier. Foto: Philippe Huguen/NTB Scanpix
Annonse

1. Det postmoderne kom til landet 2. januar 1963, flere tiår før postmodernismen kom til Norge.

VG innledet 1963 med som første norske avis å utkomme i tabloid med et stort forsidebilde av Toralf Engan i svevet etter seieren i nyttårsrennet i Garmisch-Partenkirchen. Sporten er det postmoderne massesamfunnets fremste kulturelle uttrykk. Tabloid er annet ord for postmoderne.

VG befestet sin posisjon som landets ledende postmoderne avis da den i juni 2005 – på et tidspunkt da Blinderns postmodernister var gått under jorden – lanserte et eget, rosa sportsbilag: «Sport. Følelser. Fakta». Til VG kunne den postmoderne dannelsesagenten John Arne Riise fortelle at han i sine formative år hadde lest «alt», «og da mener jeg alt»: «Jeg leste alt det som var – børser, statistikk, resultater – uten unntak.» John Carew hadde i sin nye proff-tilværelse lagt seg til nye leservaner, «som fotballspillere flest»: «Jeg leser når vi vinner, aldri når vi taper.» NRKs Arne Scheie hadde for sin del i mange år kjøpt La Gazetta dello Sport, sports-VGs rosa forbilde, men nå kom han «forhåpentligvis til å forstå alt».

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.