Annonse
00:00 - 03. juni 2016

Ali Esbati er ikke et mobbeoffer

Annonse

I Morgenbladet 27. mai skriver Marit Slotnæs at hun ikke oppfatter de rasistiske og sexistiske tegningene til Thomas Knarvik som satire, men som målrettet mobbing. Utsagnet til Slotnæs er ikke i tråd med den omfattende forskningen som finnes om mobbing. Tegningene er ikke eksempler på mobbing.

Et sentralt trekk ved mobbing er et skjevt maktforhold. I en slik asymmetrisk sosial relasjon er offeret et individ som vanskelig kan forsvare seg. Det kan vi ikke si om Ali Esbati. Han er både taleferdig og skrivekyndig, med god tilgang til spalteplass i mediene. Esbati er ikke et avmektig offer som er utsatt for maktmisbruk. Han har mange mennesker som stiller opp for ham. Deriblant Slotnæs selv, i en kommentar over to sider i Morgenbladet.

Noe slikt opplever ikke mobbeofferet. Mobbeofferet står ofte alene. Typisk er at ingen forsvarer ham eller henne. Det råder ofte en uuttalt enighet om at offeret fortjener å bli omtalt eller tegnet og snakket til på en aggressiv måte. Derfor rammer også mobbingen hardt, og den kan ha alvorlige konsekvenser. Sosial isolasjon og psykiske lidelser som angst og depresjoner, er godt dokumentert som resultat av vedvarende mobbing. Mobbingen får offeret og tilhørerne til å tro at det er offeret der noe galt med, og ikke mobberen. Jeg tror ikke det er tilfellet i denne saken.

Ali Esbati er ikke utsatt for mobbing, men for noe som ligner.

Det betyr ikke at denne saken ikke har noen trekk til felles med mobbesaker. Tvert imot. Flere trekk i saken minner om mobbing. Det som minner om mobbing, dreier seg for det første om gjentatte handlinger, eller handlinger med potensiale for gjentagelse. Tegningene er spredd og de har en form og et innhold som gjør dem egnet for spredning. Slik er det også med mobbing. Hensikten er ofte å få flere med seg.

Mobbing kjennetegnes også ved sine gjentagelser og/eller potensiale for gjentagelse. Når en lærer håner en elev, er det en ytring som har potensiale for gjentagelse, fordi læreren er en rollemodell for elevene. Elevene kan derfor finne på å følge lærerens dårlige eksempel. Noen kan følge tegnerens eksempel.

I denne debatten påpeker Lars Gule et annet viktig aspekt med hensyn til gjentagelse, nemlig at Facebook gir muligheter for «kampanjer, massiv respons og forsterkende klakørvirksomhet».

Ali Esbati er altså ikke utsatt for mobbing, men for noe som ligner. Disse aggressive handlingene kaller vi gjerne for hets. Hetsen skiller seg fra mobbing ved sitt symmetriske maktforhold. Offeret for hetsen er jevnbyrdig med sin angriper. Offeret for mobbing er ujevnbyrdig med sin angriper.

Anne Birgitta Nilsen er forfatter av Hatprat (2014)

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

«Historia om Heinrich Glogau kunne gått i gløymeboka.»