Annonse
09:04 - 27. mai 2016

Justismord, lov og litteratur

Justismordprosjektet drevet av tre litteraturvitere ved Universitetet i Bergen er mislykket tverrfaglighet.

Feildømt: På Stavne-brua i Trondheim gikk den drepte Torunn Finstad på vei hjem fra Studentersamfunnet i Trondheim i 1977. Fritz Moen ble dømt for drapet, for senere å bli frikjent. Foto: NTB Scanpix
Annonse

Det følgende er en oppsummering av en lengre artikkel jeg har skrevet til Nytt Norsk Tidsskrift. Artikkelen tar utgangspunkt i de tre forskernes – Arild Linneberg, Bjørn C. Ekeland og Johan Dragvolls – uttalte ambisjon om tverrfaglighet i skjæringsfeltet mellom litteraturvitenskap og juss. Jeg diskuterer fire gjennomgående trekk ved prosjektet som hver for seg vanskeliggjør, og samlet umuliggjør, dialog mellom de to fagene:

 

For det første at forskernes omtale og bruk av nøkkeltermer i prosjektet preges av uklarhet og/eller inkoherens. Dette gjelder ordet «justismord» så vel som mange av de andre sentrale termene i prosjektet. Forskerne vil finne «årsaker til justismord», tilsynelatende uten å ha et avklart forhold til hva det er de vil finne årsaker til.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Forfatterforeningen har beklaget den formen æresrettens arbeid tok.»
«En æresdom kan, i motsetning til en landssvikdom, ikke sones.»
«Det er ikke treffende å karakterisere forslaget som masseovervåkning av egne innbyggere.»
«Det er både trist og provoserende at Kyrre Wathne tillater seg å si noe så historieløst og reduserende.»
«Roar Hagen unnlater konsekvent å forholde seg til hva forskningen på klasse egentlig går ut på.»