00:01 - 06. mai 2016

Et postakademisk universitet?

Vinden blåser i retning oppdragsforskning og kommersialisering, også ved universitetene.

Veivalget for universitetene heller mot oppdragsforskning og kommersialisering. Foto: Ann Hermes/Getty Images

Debatten om hva et universitet er, og bør være, er gammel som universitetene selv. Det bemerkelsesverdige er at universitetene som selvstendige institusjoner har overlevd skiftende tider i flere hundre år, og både gjennom intellektuell og instrumentell innovasjon har de vært helt sentrale for samfunnsutviklingen. Ny erkjennelse har hele tiden stått sentralt, og det har vært aksept for at denne erkjennelsen ville være samfunnsnyttig i vid forstand. At et betydelig antall universiteter har overlevd siden middelalderen, betyr ikke at de er middelalderske og overmodne for revisjon, universitetene har kontinuerlig reformert seg selv fra innsiden mens prinsippet om selvstendighet og uavhengighet har stått fast. Universitetene er av de få institusjoner som ikke er underlagt markedet i snever forstand, og som derfor kan ha noen langsiktige perspektiver.

Tilsynelatende har denne særstillingen bred tilslutning også politisk. Stortingsmelding 30, Klima for forskning (2008–2009) inneholdt alle de riktige formuleringene om forskningens verdi på flere plan, som at «Forskning har både kulturelle og instrumentelle begrunnelser» og dermed at «forskningens søken etter ny erkjennelse er en iboende del av det å være menneske […] Ny kunnskap har derfor en klar verdi i seg selv». Dog presiseres det at «Dagens samfunn krever forskningsbasert kunnskap på stadig flere områder. Denne utviklingen gjør at framtidig vekst i forskningsbevilgningene i stor grad er motivert ut fra forskningens nytteverdi.» I Stortingsmelding 7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2015–2024) ser vi denne betoningen av nytteverdi vesentlig klarere, symptomatisk forekommer ordet «innovasjon» eller «innovativt» 98 ganger, ordet «grunnforskning» finnes ikke, mens «grunnleggende forskning» forekommer 11 ganger, og da stort sett relatert til teknologi.

Annonse

Kjetil Jakobsens artikkel om Norges vei til velstand og sosial likhet trenger noen utfyllende kommentarer.