---
midt i debatten
Ulf Henning Olsson
Prorektor for forskning og fagressurser ved Handelshøyskolen BI. Forklarer hvorfor Eirinn Larsen ikke fikk professorat på tross av bedømmelseskomiteens instilling.
---
– BIs ansettelsespolitikk har vakt debatt etter at Eirinn Larsen ikke fikk et professorat i økonomisk historie. Larsen var innstilt av en ekstern bedømmelseskomite, men ble avvist av Kollegiet. Morgenbladet har stilt spørsmål om vi her ser det såkalte glasstaket for kvinner i akademia. Har kollegiet større faglig kompetanse i økonomisk historie enn bedømmelseskomiteen?
– Jeg vil understreke at BI har lagt vekt på å kjøre en ryddig prosess i denne saken. Det er bedømmelseskomiteen, som kollegiet selv har oppnevnt, som er de sakkyndige innen dette fagområdet. Kollegiet skal ikke foreta en sakkyndig bedømming. De kan derfor ikke overprøve selve den faglige bedømmelsen av søkerne. I dette tilfellet ble rektors innstilling om å ansette i de ledige stillingene innen økonomisk historie på bakgrunn av bedømmelseskomiteens innstilling og instituttrådets innstilling, avvist.
– Er det vanlig at BI setter eksterne bedømmelseskomiteers innstillinger til side?
Konfidensialitet i slike saker har primært til hensikt å sikre søkernes personvern.
– Nei, det er ikke vanlig.
– Har det skjedd før at kollegiet setter bedømmelseskomiteers innstillinger til side?
– I denne saken har kollegiet ikke satt innstillingen til side, men lagt denne til grunn og kommet til en annen konklusjon.
– Er rektoratet bundet av dette vedtaket? Hender det at rektor setter kollegiets vedtak til side?
– Som øverste leder av en akademisk institusjon vil det være vanskelig å se for seg at rektor skulle overprøve BIs faglige organ. Dette er heller ikke gjort, hverken i nåværende eller forrige leders rektorperioder. Kollegiet er BIs øverste vitenskapelige organ, og demokratisk valgt.
– Har kollegiet blitt påvirket av en av de misfornøyde søkerne i forkant av kollegiemøtet i januar? Burde prosessen vært mindre lukket?
– Ledelsen har forholdt seg til gjeldende regelverk for konfidensialitet i denne saken, men ser at dette har gitt rom for rykter og spekulasjoner. Det er derfor besluttet at reglene rundt konfidensialitet i ansettelsessaker skal gjennomgås med sikte på å unngå tilsvarende situasjoner i fremtiden. Det er imidlertid viktig å understreke at konfidensialitet i slike saker primært har til hensikt å sikre søkernes personvern.
– Hvilke tiltak har ledelsen tatt for å bøte på konflikt og mistillit blant historikerne på BI?
– Ledelsen har hatt flere møter med historikergruppen, og det er også gjennomført en kartlegging av arbeidsmiljøet ved hjelp av ekstern psykologfaglig kompetanse. I etterkant har rapportens anbefalinger blitt fulgt opp både i forhold til faglige avklaringer, prosessuelle avklaringer og relasjonelle forhold i arbeidsmiljøet, og en rekke konkrete tiltak er iverksatt.