Morgenbladet hadde en interessant artikkel om abort 18. mars, og en leder om temaet i samme nummer. Dessverre hadde det sneket seg inn noen faktafeil i en ellers informativ artikkel.
I lederen står det at «Kampen for å innskrenke kvinners abortrettigheter er internasjonal og i medvind». Det er riktig dersom det med «internasjonal» menes Europa og USA. Sees verden under ett, er det faktisk flere land som liberaliserer abortlovgivning enn som innskrenker den. Liberaliseringen skjer selv om det også i land som liberaliserer er sterke krefter som vil holde på streng lovgivning. Men i land etter land har disse gitt tapt. Det vakte oppsikt da Uruguay, som land nummer to i Sør-Amerika, etter Guyana, vedtok selvbestemt abort høsten 2014, og da Mosambik gjorde det samme høsten 2015. Mange andre land har innført lovlig abort på økende indikasjoner, mens noen få har strammet inn.
Det er flere land som liberaliserer abortlovgivning enn som innskrenker den.
Som en faktaopplysning i artikkelen står det at det årlig dør cirka 69 000 kvinner i verden på grunn av utrygge aborter. Dette tallet er heldigvis foreldet. Å anslå dødelighet fra farlige aborter er vanskelig, fordi de farlige abortene ofte er ulovlige, og det er notorisk vanskelig å få eksakt kunnskap om illegal atferd. Dessuten gjøres anslagene retrospektivt. Det siste grundige estimatet er fra 2008, og tallet var da 47 000, ned fra 69 000 noen år tidligere. Det er mulig at tallet nå er lavere.
En viktig grunn til at dødeligheten synker, er liberalisering av lover. Det er en klar årsakssammenheng her: Jo strengere lover, jo høyere dødelighet fra abort. Og når lover liberaliseres, synker dødeligheten. Mest dramatisk er dette vist i Sør-Afrika, der dødeligheten sank med 90 prosent da landet fikk selvbestemt abort.
Dette skjedde på tross av at trygge aborttjenester var mangelvare, blant annet fordi mange helsearbeidere reserverte seg. Men når kvinnene ikke lenger hadde begått et lovbrudd, var det lettere å søke hjelp når komplikasjoner oppsto etter abort.
Nesten sju millioner kvinner behandles årlig for komplikasjoner etter farlige aborter. En annen grunn til at dødeligheten synker, er tilgjengelighet av medikamentell abort, som artikkelen også tar opp. Den motstanden mot abortrettigheter som sees i en del europeiske land og USA, er bekymringsfull. Amerikanske, konservative religiøse organisasjoner har dessuten stor offensiv mot en rekke fattige land.
Dette er særlig alvorlig fordi de fleste farlige abortene, og praktisk talt alle dødsfallene fra farlige aborter, skjer blant fattige kvinner i utviklingsland. Men også i land ved god støtte til abortrettigheter, som i Norge, kommer det jevnlig forslag om å uthule abortrettighetene, som Kristelig Folkepartis forslag om tvungen ventetid er et eksempel på. Det er tilsynelatende tilforlatelig, men viktig å være på vakt mot dem.
Berit Austveg er lege og samfunnsmedisiner.