Annonse
00:00 - 01. april 2016

Plettfrie sinn

Å operere psyken er fremtiden, og nevrokirurgene er blitt en slags sinnets håndverkere, skriver Lone Frank.

Pioneren: Allerede i 1950 eksperimenterte Robert Heath med elektroder i hjernen for å behandle psykiske sykdommer. Siden ble forskningen hans oversett, men i dag er dyp hjernestimulering tilbake som behandlingsform. Foto: Ap/NTB Scanpix
Annonse

«Det er jo løgn, det der.»

Jeg hvisker spontant til sidemannen min, men han sender meg et blikk som ikke innbyr til utdypning. Vi sitter på en av de bakerste rekkene i en stor og mørk konferansesal, og på talerstolen står en nederlandsk nevrokirurg. Bemerkningen min skyldtes at han nettopp sa at forsøket med å behandle psykiatriske sykdommer ved hjelp av dyp hjernestimulering «begynte i 1999».

– Prøv med et halvt århundre tidligere, hvisker jeg så dempet at selv ikke sidemannen hører noe. Imens henviser taleren til to «nyskapende og skjellsettende studier» som utkom i 1999. Det var da en belgisk og en nederlandsk gruppe med få måneders mellomrom publiserte forsøkene sine med å operere inn elektroder dypt nede i hjernen på pasienter som led av henholdsvis tvangshandlinger (OCD) og Tourettes syndrom. Det var bare snakk om en håndfull mennesker, men elektrodene dempet symptomene deres, og historiene om den nye behandlingsmuligheten åpnet en dør.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Større studier er i gang og vil muligens føre til godkjennelse av MDMA i 2021.»
«Myndighetene må legge til rette for at utenlandske studenter kan forfølge karrieremuligheter i Norge.»
«God behandling reduserer antall uføretrygdede og brukere av sosiale tjenester.»
«De som i første rekke rammes, er de mange muslimer som modig tar til orde for en gjennomgripende reform.»
«Moralsk ansvar kan lede til større politisk handlingsvilje globalt. Men så er det veien dit, da.»