Martin Paulsens anmeldelse av min Putin-biografi i Morgenbladet 11. mars, «Putins talerør», finner jeg så aggressiv og ufin at det er nødvendig å kommentere den. Jeg har ikke skrevet en standard vestlig Putin-biografi om den onde og korrupte Putin som undertrykker den liberale opposisjonen. Det liker ikke Paulsen, og derfor gjør han sitt ytterste for å diskreditere både meg og boken min.
Det holder ikke å erklære Putin som Russlands redningsmann, man må argumentere for det, erklærer Paulsen. Det er fristende å spørre om han har lest min Putin-biografi – eller for den saks skyld en hvilken som helst lærebok i russisk historie. Da Putin kom til makten i 1999/2000, hadde den russiske staten nærmest brutt sammen. I Tsjetsjenia hersket krigsherrer, og en ny tsjetsjeniakrig var i ferd med å bryte ut. Oligarker kontrollerte økonomien. Millioner fikk ikke utbetalt lønninger og pensjoner. I dag er den russiske staten gjenreist. Tsjetsjenia er brakt under Moskvas kontroll. Oligarkene er satt på plass. Befolkningens levestandard er mangedoblet. Krim er gjenforent med Russland. Er det mulig å karakterisere Putin på noen annen måte enn som Russlands redningsmann?
Forsøk på å splitte opp Den russiske føderasjon, som Paulsen ser ut til å være tilhenger av, vil jeg sterkt advare mot.
Jeg har skrevet om politikeren Putin, hans verdier og hvorfor et overveldende flertall av den russiske befolkning støtter ham. Putins privatliv og korrupsjonsanklagene mot ham, som jeg ikke tror på og betrakter som uinteressante, er ikke et tema for biografien. Jeg er selvsagt opptatt av Putins forhold til befolkningen og grensene for hans makt. Men folket er for meg vanlige russere som støtter Putin og hans politikk – ikke en selverklært, vestorientert elite som gjør krav på politisk makt uten noe folkelig mandat. Og ja, personer som Anna Politkovskaja fortjener betegnelser som fanatikere og ekstremister.
Selvsagt forstår jeg internasjonal politikk som en interessekamp mellom stormaktene der små land bare er brikker. Det er slik verden er, og jo før vi innser at den er slik, jo bedre vil det være. Alle vet at amerikanerne aldri ville godta opprettelsen av et islamistregime i Mexico. Europeiske politikere burde ha forstått at ingen russisk ledelse vil kunne godta opprettelsen av et anti-russisk regime i Ukraina.
Forsøk på å splitte opp Den russiske føderasjon, som Paulsen ser ut til å være tilhenger av, vil jeg sterkt advare mot. Den tsjetsjenske tragedien burde være en tilstrekkelig advarsel.
Med dårlig skjult skadefryd skriver Paulsen om min posisjon som outsider. Det er simpelt, siden han er klar over at jeg nektes ansettelse ved norske universiteter og høyskoler på grunn av mine meninger. Til tross for at jeg må leve på miserable stipendier, har jeg de siste årene utgitt fem monografier om russisk historie. Hva har førsteamanuensis Martin Paulsen tilført norsk offentlighet av kunnskap om Russland for pengene han har mottatt fra skattebetalerne? Hvilke bøker har han utgitt?
Bjørn Nistad er doktor i russisk historie.