Vil historikere i 2050 se tilbake på høsten 2015 som et vendepunkt, eller sågar som øyeblikket da den svenske modellen vandret heden? Uansett står mye på spill akkurat om dagen. Sverige som land er splittet mellom to ulike solidaritetsidealer.
Det ene utgår fra medborgerskapstanken. Som få andre land i Europa har Sverige lykkes i å institusjonalisere den franske revolusjonens parole om frihet, likhet og brorskap. Den svenske samfunnskontrakten hviler på en åpenbart paradoksal blanding av sosiale og individualistiske verdier og idealer. Det nasjonale fellesskapet er et «brorskap» hvor borgerne bejaer både sosial likhet og individuell frihet.
Det andre idealet er ideen om menneskerettigheter – som også kan spores tilbake til den franske revolusjon og dens universalistiske målsetning. Spørsmålet er om disse to solidaritetsidealene kan eksistere side ved side i fremtiden, og i hvilken grad de står i grunnleggende, uunngåelig og tidvis brutal motsetning til hverandre.
