Annonse
00:00 - 12. februar 2016

Konsekvenser for lærerdekningen

Legg ned matten: Professor i idéhistorie og matematiker Espen Schaanning tok i slutten av januar til orde for å legge avvikle skolematematikken i nåværende form. Foto: Christian Belgaux
Annonse

I flere oppslag i Morgenbladet har matematikkens status vært framme. Det høres snodig ut at faget skulle nedlegges. Men fagets status er ikke mindre snodig. Og at det nå skal kreves 4 i matematikk for å bli lærer, er bekymringsfullt.

Her har statsråden gått mot flertallet av høringsinstansene. Problemet er først og fremst lærerutdanningene for trinn 1–7, hvor et simulert opptak fra 2014 viste at bare halvparten av studieplassene på landsbasis ville blitt fylt opp. Nord-Norge ville nærmest bli tømt for lærerstudenter for trinn 1–7: Bare 60 av 228 studieplasser ville blitt fylt.

Hvorfor skal kravet om 4 gjøres gjeldende i matte? Hvorfor ikke i norsk, som er et vel så viktig fag i skolen?

Situasjonen er langt mer oppløftende for lærerutdanningene for trinn 5–10. Hele 78 prosent av dem som søkte lærerutdanning for trinn 5–10, hadde nemlig 4 eller bedre i matte. Hvis man så nyanserte kravet til bare å gjelde dem på utdanningen for trinn 5–10 som skal velge matte som del av lærerutdanningen, kunne det gå riktig bra. Det er disse som kanskje kan ha nytte av den svært teoretiske matematikken hvor man nå vil kreve karakteren 4: avstanden mellom denne og barneskolens matte er enorm, og de som ikke skal undervise i matte, kan godt ha 3 i faget.

Problemene har delvis sin bakgrunn i at matte for cirka 10 år siden, også under en Høyrestatsråd, Clemet, ble gjort obligatorisk på annet trinn i videregående skole. Nå oppfattes dette nærmest som en naturlov, men det er det ikke, det er uttrykk for et valg. Det siste året, som altså er det tolvte der elevene har matte, blir svært teoretisk, og er mer forkurs for ingeniørutdanning enn allmenndanning. Hvis man revurderte dette kravet, enten ved å gjøre matte frivillig på annet trinn, eller legge mattekarakteren fra første trinn til grunn for opptak til lærerutdanning (men ikke ingeniørutdanning), ville alt gå så meget bedre.

Hvorfor skal kravet om 4 gjøres gjeldende i matte? Hvorfor ikke i norsk, som er et vel så viktig fag i skolen? Svaret er: på grunn av Pisa og Erna. Svein Sjøberg har i flere sammenhenger minnet om at Erna for noen valgkamper siden lovet at hvis hun fikk makten, skulle Pisa-skårene bli bedre. Da må man satse på matte, som er hovedingrediensen i Pisa. Slik formes norsk skole og lærerutdanning, ikke av hensynet til allmenndanning, men av hensynet til Pisa-konkurransen. En forbedret nasjonal skåre på matte innen Pisa er lettere å selge ved neste valg enn noe så diffust som styrking av kulturarven, som ikke måles innen Pisa.

Karl Øyvind Jordell er professor ved Universitetet i Oslo.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Jeg ser behov for å korrigere de groveste misforståelsene om statens eierutøvelse.»
«Arbeidslivet trenger tilstedeværelsen av mennesker som av og til trenger litt ekstra støtte.»
«Denne forestillingen om at en minoritet forstiller seg, er avgjørende, og farlig.»
«Større studier er i gang og vil muligens føre til godkjennelse av MDMA i 2021.»
«Myndighetene må legge til rette for at utenlandske studenter kan forfølge karrieremuligheter i Norge.»