Annonse
11:48 - 11. januar 2016

Våpenhvile i strikkekrigen

Morgenbladets anmelder skrev at strikkebøker oppfordrer til et undertrykkende kvinneideal. Dermed kvesset nasjonens strikkere sine pinner. Bli med på den første fredssamtalen mellom partene. 

Espen Søbye og Elisabeth Lund-Andersen på strikkekafeen Fru Kvist. Foto: Ellen Lande Gossner.
Annonse

Abonnér på Morgenbladets podcat gratis i iTunes eller ved å kopiere adressen til RSS-strømmen inn i ditt podcastprogram.

– Strikking har samme plass i mitt liv som fotball har i mange menns, sier Elisabeth Lund-Andersen, redaktør i ukemagasinet Hjemmet.

Nå føler hun lidenskapen er under angrep. Hun står i trappen ned til underetasjen på strikkekaféen Fru Kvist i Oslo. Der nede står hyllemeter på hyllemeter med garnnøster og strikkebøker. Og Espen Søbye, mannen som starten den store strikkefloken.

 

Motsøms. I Morgenbladet på julaften hadde Søbye en stor anmeldelse av ni strikkebøker. Flere av dem fremstiller seg som alternative, mente han. Men hvor mye mer systemkritisk er det å kjøpe garn og strikkebøker enn å handle på Hennes & Mauritz? I tillegg satte han spørsmålstegn ved grunnideen til strikkingen. Hvor kreativt er det å følge detaljoppskrifter? Ligner ikke det mer på underkastelse og fortidens kvinneidealer?

I sitt svar til Søbye inviterte Lund-Andersen ham med på strikkekafé. Dermed har de begge havnet på Fru Kvist. De setter seg ned på hver sin side av et bord overfylt av rustikke kasser med tykk grå garnnøster. Det er på tide å rydde i strikkesakene.

 

Sokkerøyking. – Har du røyket sokkene sine i stedet for å strikke dem, spør Lund-Andersen.

– Du er en veldig anerkjent fyr, Espen. Når du tar en av kvinnens hobbyinteresser, som har vært sentral når det gjelder hvordan kvinner har bidratt samfunnsmessig, så trenger det et tilsvar, sier hun.

Søbye vil ikke tråkle tilbake sine argumenter:

– Det er ikke strikkerne jeg er ute etter, men en ideologien jeg har funnet i disse strikkebøkene. Og det er veldig påtagelig at det er foregår en feminisering av strikking nå, sier han.

Før var strikkede klær i stor grad unisex, sier han. Nå er strikkingen blitt feminin på en gammeldags måte.

– Strikkebøkene opprettholder bildet av kvinnen som en som hegner om hjemmet, som steller med barn, som liker å pynte seg. Dette går det ikke å snakke seg bort fra.

 

Strikket susp. – Det er ikke noe nytt at strikking er feminint, at man lager nydelige kofter og kniplinger, sier Lund-Andersen.

Strikkingen har vært en måte kvinner har kunnet utrykke seg på. Hun trekker frem at kvinner på den norske landsbygda i gamle dager for eksempel kunne strikke en susp til en mann de likte, for å på sin egen vovede – for ikke å si tovede – måte vise sin facsinasjon.

– Det er ikke noe reaksjonært over det som skjer i strikkeverdenen, sier hun.

Søbye, derimot, mener strikkebøkene viser frem et nesten før-borgerlig kvinneideal.

– Det synes jeg er reaksjonært, sier han.

«Når det gjelder brodering, så har en fått sånne rampete utgaver hvor du skal brodere ‘dra til hælvete’ på sofaputene»

Espen Søbye

Evig natur. Vi må se strikketrenden i sammenheng med større utviklingstrekk på hobbyfronten, sier Lund-Andersen. Hun mener Søbye ikke forstår dette:

– Du løsriver det fra trender som gjelder mat. Se på kokebøker for eksempel. Det handler det om å gå tilbake til røttene og kortreist mat. Det handler om håndverk. Dette er ikke noe spesielt som for strikking.

Søbye sier seg enig i at man for så vidt kunne gjort lignende analyser på en hel del andre hobbyer. 

– Kokebøker kunne man selvfølgelig også ha skrevet om. Og alle disse fargeleggingsbøkene, sier han.

Han mener likevel det er noe spesielt med en del av strikkebøkene.

–  De fremstiller seg som en alternativbevegelse, samtidig som de er hypermoderne, nettbaserte og kommersielle. Det er den miksen der jeg er overrasket over at du ikke ser. Det er ikke noe feil med å være kommersiell. Men da må man si at det er det man er. Da kan man ikke si at dette er naturlig, og at «dette går tusen år tilbake i tid», at dette er «evig natur».

Lund-Andersen er komfortabel med at strikking både kan være et opprør mot storindustri og tidsklemma, og samtidig være på internett og i kommersielle bøker:

– Alle interessegrupper vokser, spesielt på nett. Du har strikkegruppen på Facebook, som har rundt 90 000 medlemmer. Det er mye større en Morgenbladet noen gang blir på nett. Og det er ikke noe galt med det, sier hun.

 

Finlandshetter og barnearbeid. Så der står frontene. La oss derfor prøve et nytt mønster, for å se om floken løsner: Kan det ikke være sånn at den nye strikkebølgen får strikkere til å lage nye politiske utrykk, som strikkegrafitti, eller bare frigjørende personlige utrykk, selv om Dorthe Skappels bøker ikke er direkte revolusjonære.

– Når det gjelder brodering, så har en fått sånne rampete utgaver hvor du skal brodere «dra til hælvete» på sofaputene, sier Søbye.

Men han har ikke funnet det samme i strikking. Da har bøkene et ansvar, mener han:

– Hvorfor står det ikke i noen av disse bøkene «vi vil strikke klærne som vi kler ungene våre i, isteden for at de skal produseres av barnearbeidere i Østen»? Det står ikke i noen av disse bøkene.

Lund-Andersen mener dette ikke er deres jobb.

– Strikkebøkene er der kun for å dele oppskrifter. Samtidig brukes strikking til mye sosialt viktig. Finlandshetten ble strikket under Finlandskrigen. Jeg har naboer som lærer tiggerne rundt der de bor, å strikke. Frelsesarmeen jobber med strikking. Det strikkes klær til for tidlig fødte. Det gir seg sosiale utrykk. Men bøkene har ikke en politisk agenda, om det er det du vil ha. De er ikke et innlegg i debatten om bomullsindustrien. De er ikke et manifester hvor vi skal rope til kamp.

Men kamp har det likevel blitt. Les svarene på Søbyes anmeldelse: 

Det annets kjønns hobby, av Hilde H. Holsten.

Søbye mister tråden, av Anna Bjørknes.

Klassisk håndverk, mat og klær, av Åsted Dokka.

Søbye på vrangsida, av Siv Østrem Peersen.

Reaksjonær hobby eller befriende opprør?, av Nicole Thele

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.