Annonse
00:00 - 08. januar 2016

Lukk ikke boken!

Annonse

RELIGION Det er leit at norske menigheter til stadighet lærer at kristendommen er ahistorisk – men la meg først såvidt presentere meg selv: en pensjonert organist i Den Norske Kirke. Jeg har med andre ord levd livet i kirken. Og jeg forstår Ole Jørgen Anfindsen godt når han forteller at han i en periode fant trøst i kirkens musikk og liturgi. Jeg tror vel også jeg kan Bibelen ganske godt. Som pensjonist tok jeg imidlertid en master i fransk litteratur og lærte mye av det. Hva er vitenskap?

I et halvt år bodde en muslim under mitt tak. Han sa en dag at han gjerne ville forklare meg hvilket lys det er i Islam. Jeg trodde ham gjerne, han hadde dette lyset over seg. Men han jobbet hardt og orket ikke ramadan midt på sommeren. Det sørget han over. «Gud er sint på meg», sa han. «Å nei da», sa jeg, «han ser ditt gode hjerte.» Han lo litt. «I vår religion må vi overholde reglene.»

Paradiset i neste liv er en vulgær­forestilling.

Reglene. Det fortelles at Jesus brøt dem til stadighet og snakket om ny vin i nye skinnsekker. For øvrig ser det ut til at «himlenes rike» var hans viktigste tema. Og her er vi, etter min forståelse av hele kristendommen, ved også ditt kjernespørsmål. Treenigheten kan vi overlate til kirken å gjøre rede for, og det gjør den bare med de underligste krumspring. Glem den. Jesus nevner aldri noe sånt. Begrepet hører middelalderen til. (Men derfor kan vi jo fortsette å feire, jul, påske og pinse – tenk på all den musikken, da!)

Men himlenes rike, hva er nå det? Selv Jesus har problemer med å forklare, han tyr til lignelser. Det kan nemlig ikke pekes på, dette riket, og man kan ikke si at her er det eller der er det. Men det er som vinden som blåser dit den vil. Det er overalt, iblant oss og inne i oss. Flyktig, men likevel her og nå, ikke i neste liv. Det er ikke «Paradiset». Paradiset i neste liv er en vulgærforestilling.

Paulus skjønte noe: Den som tror seg å ha begrepet noe, han har ikke begrepet det slik som det skal begripes. Men den som elsker Gud, han er grepet av ham. Alt dette tyder på noe begrepsløst. Men det er der, hele tiden. Kanskje noe som bedre uttrykkes i musikk? For musikkens egentlige uttrykk er uten begrep, selv om man kan si mye om en komposisjon.

Lengselen etter Guds lys er fellesmenneskelig, like sterkt i Islam som i kristendommen. Men hvor finner vi dette lyset? Du som kan lese, kanskje du kan lese Jacques Derridas Bokens slutt og skriftens begynnelse. Det er snakk om å lese Bibelen som en åpen tekst og ikke som en avluttet bok. Fundamentlisten tror at man må konkludere (= lukke). Lukk ikke boken! Kanskje vi må sy noen nye skinnsekker til vinen vår.

Vigdis Simonsen er pensjonert organist.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.