Heroin på resept fungerer langt bedre enn straff og politi

Da LAR ble foreslått som en prøveordning var det mange motstandere. Politikere, politi, påtalemyndigheter og flere helsemyndigheter var skeptiske. Heldigvis fikk forkjemperne gjennom en prøveordning, og resultatene snakker for seg.

Nå vil ingen tilbake til tiden før LAR.

I 1998 ble det gjort 2687 heroinbeslag i Norge og heroin utgjorde ca. 20 prosent av alle illegale rusmiddelbeslag i Norge. Andelen heroin hadde steget jevnt frem til da,  til tross for økt politiinnsats. Plutselig gikk kurven brått ned. De siste årene har heroin stått for kun omkring 4 prosent av beslagene og rekrutteringen blant unge er gått ned.

Svært få, om noen, så en slik utvikling komme da heroinmarkedet virket helt utømmelig og stadig flere unge ble rekruttert til miljøet. I en

[  artikkel fra Aftenposten i 2006 ]

forteller Kripos med stor overraskelse at “heroinbeslagene synker som en stein”, og at “mye tyder på at færre misbruker heroin”. Dette til tross for at politiet ikke hadde nedprioritert innsatsen mot brukergruppene. Det var ikke høyere straffer eller nye politimetoder som kunne forklare nedgangen. Hva var det som plutselig bidro til langt mindre heroin i det svarte markedet og bidro til lavere rekruttering?

Regulering var svaret. I 1998 innførte Norge legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for de tyngste opiatavhengige. Årene etter LAR så man endelig en jevn nedgang i heroinbeslagene etter mange års nytteløs politikamp. Innføringen av metadon gjennom LAR var også den mest sannsynlige forklaringen daværende Kripos-sjef Odd Olsen fant i 2006. Kurven gikk ned i takt med at flere og flere fikk tilbud om LAR.

Rehabilitering med metadon har reddet livet til flere i form av færre overdoser og mindre komplikasjoner knyttet til injisering av illegale rusmidler. Bruken av heroin og kriminell aktivitet er også redusert betraktelig blant pasientene, og det er vist at behandlingen gir økt livskvalitet.   Dette sammen med bedre helse hos pasientene betyr en langt mer samfunnsøkonomisk politikk, selv når vi vet at for de fleste blir dette en langvarig behandling som vil vare livet ut.
Det viktigste er kanskje at det betyr økt verdighet for dem som mer enn noen trenger å følge at de er verdt å hjelpe. Nå vil ingen tilbake til tiden før LAR.

LAR har etter alt å dømme hatt en positiv effekt for å få ned heroinrekrutteringen og tilgjengeligheten på gaten. Erfaringene fra LAR viser at vi må være villig til å prøve ut nye metoder dersom vi skal få fremskritt innen rusfeltet. Å fortsette som før der vi gjør det samme gang på gang, og samtidig forventer et annet resultat, er galskap, skal en klok mann en gang ha sagt. Bare siden jeg ble født på 80-tallet har over 6000 unge mennesker mistet livet i overdoser i Norge. At vår nåværende helseminister Bent Høie er imot en prøveordning med heroinassistert rehabilitering, til tross for flere positive erfaringer fra andre land, er tegn på en manglende holdning til å prøve nye virkemidler i kampen for et bedre liv for de rusavhengige.

Den beste ruspolitikken er den som koster færrest liv.

Det er imidlertid enkelte som ikke klarer å benytte seg av LAR-behandlingen fordi de reagerer negativt på metadon, eller av andre årsaker. Denne gruppen kunne hatt stor hjelp av heroin eller langtidsvirkende morfin, og det er all grunn til å tro at det også ville påvirket salget av heroin. En viktig pengekilde til organisert kriminalitet kan strupes ytterligere.

Flere land, som Sveits, Tyskland, Spania, Danmark, Belgia og Canada har testet diamorfin (heroin) i rehabiliteringen med gode resultater. Snart kan vi få resultater fra Luxemburg. Konklusjonen i den mest oppdaterte faglige rapporten om dette, en meta-analyse i British Journal of Psychiatry fra 2015, er at evidensen er sterkere enn tidligere for at dette er en formålstjenlig behandling til de brukerne som ikke responderer positivt på metadon og annen substitusjonsbehandling. Denne behandlingsformen er noe dyrere enn metadon-behandling, men kan sies å være kostnadseffektiv når man legger inn besparelse innen helse og justis.

Det betyr ikke at hvis vi innfører dette, så er alt løst. Det er langt ifra noen «quick fixes» i rusfeltet, men vi har nå en unik mulighet til å gjøre noe annerledes, basert på andre lands positive erfaringer.

Den beste ruspolitikken er den som koster færrest liv.

Ina Roll Spinnangr er styremedlem i Foreningen Human Narkotikapolitikk.