Annonse
00:00 - 29. januar 2016

Hernes og norskfaget

Annonse

I Morgenbladet 22. januar bidrar tidligere utdanningsminister og maktutredningsprofessor Gudmund Hernes til en debatt om norskfaget. Dessverre avdekker Hernes manglende kunnskaper om fagutviklingen. Det er derfor nødvendig med noen korrektiver.

For det første: Hernes hevder at gjeldende læreplan bidrar til at norske elever ikke lenger leser klassisk skjønnlitteratur. Det er ikke tilfelle. Forskjellen fra den læreplanen Hernes i sin tid som utdanningsminister presset på norsklærerne, er at forfattere og verk som skal leses, ikke er navngitt. Norsklærerne tilkjennes kompetanse i og tillit til å velge kvalitetslitteratur selv.

Dessuten er den klassiske tradisjonen gjeninnført gjennom at retorikk på nytt er en del av norsk undervisningstradisjon. Og litteraturbegrepet er styrket, ved at sakprosa inkluderes. Dermed kan viktige tekster for norsk samfunnsutvikling bli lest.

Gudmund Hernes ser ut til å bestride noe som i norsk skole alltid har vært regnet som helt selvsagt.

I boken «Sakprosa i skolen» bidro Gudmund Hernes i så måte med en artikkel om mellomkrigstidas seksualopplysningslitteratur, og det viktige opplysningsarbeidet Karl Evang drev gjennom sine tekster for å motarbeide skamfølelsene rundt onani.

For det andre: Hernes synes ikke ha fått med seg at læreplanen er forankret i OECDs kunnskapspolitiske satsning på at skolen bør utvikle kompetanser som er nødvendige i og for alle former for læring. Denne satsingen kom til uttrykk i det såkalte DeSeCo-prosjektet («Definition of Selected Competencies»).

Her inngår literacy som en del av de kritiske ressursene for læring. Med literacy menes det å mestre skriving og lesing på avansert nivå. Det innebærer å bruke lese- og skriveferdigheter til å tilegne seg innsikter som går ut over den umiddelbare erfaringen og det hverdagslige snakket. I overenstemmelse med etablert forskning på individuell og kulturell endring, forstås skriftspråk som en intellektuell teknologi. Den etablerer et nødvendig vilkår for kognitiv utvikling, avansert samfunnsutvikling og demokratisk samfunnsdeltakelse. Lesing og skriving inngår som såkalte «grunnleggende ferdigheter» i alle fag i norsk skole i dag.

Å betrakte literacy som noe grunnleggende for all læring i skolen, ble første gang foreslått innført i utredningen «Førsteklasses fra første klasse» (NOU 2002:10). Leder i utredningsutvalget var Astrid Søgnen. Hun var en gang statssekretær for Gudmund Hernes.

For det tredje: Hernes ser ut til å ha utviklet en underlig forestilling om at det å lese sentrale tekster fra teksthistorien skulle stå i motsetning til det å utvikle skriftlige og muntlige ferdigheter. Siden morsmålsfaget ble etablert som en del av den retoriske dannelsen i antikken og helt fram til vår tid, har morsmålsfaget ivaretatt både lesing av kulturens viktigste tekster på den ene siden og det å ytre seg muntlig og skriftlig på den andre.

Desto underligere er det at den tidligere utdanningsministeren Gudmund Hernes ser ut til å bestride noe som i norsk skole alltid har vært regnet som helt selvsagt.

Kjell Lars Berge er professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvererklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer