Debatt

Espen Søbye med vrangsiden ut

STRIKKING Alle som har greie på håndarbeid, vet at et skikkelig arbeid er like pent på vrangen som på retten. Men når Morgenbladets spaltist Espen Søbye vender vrangen ut i et forsøk på forklare hvorfor strikkebøker er blitt storselgere, er det dessverre et slett arbeid han viser verden.

Mellom rett og vrangt er det lett å miste tråden, Espen Søbye. Jeg vet ikke om du kan strikke, men som redaktør av Hjemmet, Norges største ukeblad, som ukentlig deler strikkeoppskrifter, kan jeg når som helst mobilisere en halv million kvinner som kan hjelpe deg med å plukke opp maskene du har mistet. Du trenger ikke bruke spalteplass for å be om hjelp. Det holder med en sms, en tweet eller snap, så rykker vi mannsterke ut for å hjelpe deg, før alt rakner.

I anmeldelsen «Mellom rett og vrangt» i Morgenbladets julenummer går du tilsynelatende filosofisk til verks for å finne ut hvorfor strikkebøker selger. Du finner spørsmålet «påtrengende» og virker rett og slett bekymret, men jeg kan jo ta feil. Jeg håper jeg tar feil, for det er da sannelig viktigere ting å bekymre seg over.

Kjære Espen Søbye. Vi kan møtes hos Fru Kvist i Øvre Slottsgate i Oslo, en butikk som selger bøker og garn og serverer kaffe og vafler.

Mange strikkere jeg kjenner, bekymrer seg for eksempel over all nøden vi har rundt oss. De har startet strikkeaksjoner for å hjelpe alt fra premature til foreldreløse flyktninger. Håndarbeidsbladet Familien har sammen med Frelsesarmeen startet aksjonen «Sokker som varmer». Aksjonen har mobilisert strikkende kvinner landet over, så nå fylles Frelsesarmeens lager i Drammen opp med hjemmestrikkede sokker. Og vet du hva? Med mange av sokkene følger det håndskrevne hilsener. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg blir rørt når jeg leser «Til deg som får disse sokkene. Ring meg så skal du også få et varmt måltid mat».

Slike «kvinnesysler» foregår i folkedypet mens du sitter i ditt elfenbenstårn og filosoferer over hvorfor strikkebøker selger. Mens landets skaperglade kvinner er lykkelig rammet av koftefeber, leser du din Freud og roper ut advarsler om strikkeboksalget: «… det foregår en drabelig strid om hva slags kvinneideal som skal gjelde i Norge» i dag (!) Bekymringen din når nesten rørende høyder når du fastslår at kvinnefellesskapet som før skulle lære en å strikke (arv fra bestemor til mor til datter) ikke eksisterer lenger siden det er nødvendig med alle disse bøkene.»

Kjære Espen Søbye. Det hender jo det er litt tåke i høyden og at filosofiske betraktninger faller på steingrunn fordi man ikke ser hvor man kaster. Jeg har derfor lyst til å invitere deg ut blant folk, ja rett og slett på strikkekafé i løpet av januar, slik at vi kan nøste opp i floken av løse tråder, misforståelser, og ironiske (?) sleivspark som går i alle retninger. Vi kan møtes hos Fru Kvist i Øvre Slottsgate i Oslo, en butikk som selger bøker og garn og serverer kaffe og vafler. Det bør vel passe både strikkende filosofer og filosoferende strikkere. Vår møteplass ligger bare noen kvartaler fra Morgenbladets lokaler, og jeg skal strikke flettestrikk langt som Rapunsels hår, slik at du lett finner veien ned og rundt hjørnet. Vi sees!

Elisabeth Lund-Andersen er redaktør i Hjemmet, Norges største ukeblad.

Lund-Andersen og Espen Søbye møttes til fredssamtale i strikkekrigen på strikkekafé i regi av vår podcast. Abonnér gratis i Itunes:

Mer fra Debatt