Annonse

Annonse

00:00 - 08. januar 2016

En trist historie om nesten alt

Hvordan advare om klimaendringer uten å oppfattes som dommedagsprofet? Forfatterne Elizabeth Kolbert og Maja Lunde viser vei, skriver Dag O. Hessen.

Borte for godt: Verdens aller siste vandredue, Martha, døde i Cincinnati Zoo i 1914, allerede 70 år tidligere vred islendinger halsen om på den siste geirfuglen. Nå frykter man at gullfrosken i Panama og sommerfuglen lakrismjeltblåvinge i Norge også blir borte for godt.

Vandreduen var en gang Jordens mest tallrike fugl, med en bestand som ble anslått å utgjøre flere milliarder individer på det nord-amerikanske kontinentet så sent som for 200 år siden. Da var imidlertid slaktingen alt begynt, nybyggerne bedrev en hemningsløs jakt som fortsatte selv etter at det var klart at bestanden var i katastrofal tilbakegang. Den siste ville vandreduen ble skutt i 1900, og verdens aller siste individ av arten, Martha, døde i Cincinnati Zoo i 1914.

Den dystre historien om vandreduen er verdt å ha i mente når vi vet at verdens bestander av fisk, amfibier, krypdyr, fugl og pattedyr er halvert i løpet av de siste 40 år. Ikke alle arter og alle bestander naturligvis, noen har økt, men det betyr også at noen er mer enn halvert. Selv om alle bestander svinger naturlig, og slike anslag alltid er beheftet med usikkerhet, så er det dramatiske trender og harde tider for mangfoldet. Nå innebærer ikke selv en halvering av en bestand noen enveisbillett til utryddelse, men det viser at vi skjøtter vår selvtildelte forvalterrolle dårlig.

 

Lese mer?

UKEPASS
59,-
per utgave
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
Årets ukesavis! European Newspaper Award
ABONNEMENT
Fra 170,-
per måned
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Inkluderer eAvis og tilgang til hele arkivet med over 50 000 artikler.

Annonse