Annonse
00:00 - 08. januar 2016

Det annet kjønns hobby

Annonse

Hør Espen Søbye og Elisabeth Lund-Andersen i strikkedebatt på Morgenbladets podcast. Abonnér gratis i Itunes.

STRIKKING Hva sier årets mestselgende strikkebøker om samtidens kvinneideal? Espen Søbyes beskrivelse av strikkebøker i 2015 i Morgenbladet 24. desember, preges først og fremst av Søbyes egen forakt for denne typen bøker og deres lesere.

Hva får man når man setter en mann, åpenbart uten verken interesse eller forståelse for fenomenet strikking, til å «anmelde» fjorårets mestselgende strikkebøker? Man sitter ikke igjen med noen større forståelse for hvorfor noen kjøper disse bøkene, men man får et godt eksempel på hvor sterk forakten for noe så ur-feminint som håndarbeid kan utrykkes når det sees gjennom Mannens blikk.

Søbye klarer ikke starte selve anmeldelsen før han har fått uttrykt sin frustrasjon over navnevalget til bestselgeren av strikkebøker kalt Klompelompe: «For mange vil det være komplett uforståelig at en bok med en tittel som det er en pine bare å skulle bokstavere, Klompelompe, kan foretrekkes av så mange. Er dette koseordet foreldre nå til dags bruker på sine kjære små?» Implisitt: ærlig talt folkens, kall nå barna deres for litt mer sofistikerte ting.

Jeg trodde aldri jeg skulle ta Dorthe Skapell i forsvar.

Når Søbye først har fått ristet av seg litt forakt for strikkebøker generelt og navnevalget til enkelte av bøkene spesielt, velger han å vurdere bøkene ut fra antakelsen om at bøkene kan sees som en del av en kamp om hvilket kvinneideal som skal gjelde i 2015. De to idealene er det androgyne, gutteaktige uttrykket og det ferme, kurvfulle – det vi si: det mer kvinnelige uttrykket.

Men vi kan lese mellom linjene at det også er en kamp mellom hva han kaller tradisjonelle kvinnelige verdier der han trekker linjer til den underdanige Anastasia Grey i Fifty shades of grey på den ene siden og en karrierejagene kvinne uten for mye fritid på den andre siden. Der strikkebøkene støtter opp under Anastasia-versjonen av kvinner. Og det er dette som i grunn er det mest problematiske: Det er vanskelig å ikke lese Søbys liksom-anmeldelse av strikkebøker som et utrykk for en forakt av det kvinnelige, hvor feminine interesser, som strikking, nødvendigvis er mindreverdige og ikke minst helt unødvendige i Søbyes øyne. Det kvinnelige nedvurderes, og feminine interesser, sett gjennom et manns blikk, blir latterlige og uforståelige. Indirekte: Kvinner kan først få respekt ved å gi slipp på det tradisjonelt feminine.

Men den som får gjennomgå aller mest og hardest, er Dorthe Skappel og hennes bok Skappelstrikk. Der legges det ingen bånd på forakten. Avsnittet om Skappel har fått navnet «Dorthes hevn», der hevnen, antar jeg, skal være at hun (Søbyes ord): «lurer unge kvinner til å kle seg i sekkegenser – der hun selv foretrakk ettersittende badedrakter – alt mens kroner ruller inn på kontoen hennes for hver maske Norges kvinner strikker».

Jeg må innrømme at jeg aldri trodde jeg skulle ta Dorthe Skapell i forsvar, men gjentatte ganger å henvise til hennes fortid som glamourmodell, som jo må sies å være noen år siden nå, er direkte stygt når man vurderer strikkeboken hennes.

Espen Søbye har åpenbart ikke mye interesse for – eller kunnskap om – strikking, noe som blir veldig tydelig da han forsøker å arrestere forfatterne av strikkebøkene i 2015 for å hevde at strikking har funnet sted i årtier og er en ferdighet som formidles gjennom generasjoner. For hvorfor skulle det være behov for disse bøkene hvis kvinner egentlig har fått denne kunnskapen på annen måte? spør han retorisk. Da kan jeg, som etter fylte 16 år ikke har strikket så mye som en maske, men som en gang har lært det av min mor, fortelle Espen Søbye, at folk ikke kjøper strikkebøker for å lære å strikke, men for å få inspirasjon og for å utvide sitt eget strikkerepertoar.

Kan man si noe om samtidens kvinneideal gjennom å lese strikkebøker? Aner ikke. Men Søbyes liksom-anmeldelse gir i hvert fall et godt eksempel på enkeltes forakt for de brede lag av den kvinnelige befolkningen som ikke har hatt vett nok til å slutte å interessere seg for tradisjonelle kvinnelige hobbyer.

Hilde H. Holsten er kommunikasjonsrådgiver.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.