11:25 - 30. januar 2015

Vekkelsespedagogikk

Kritiske ytringer om skolenes og barnehagenes verktøy blir møtt med usaklige personangrep.

De to lærerne som nektet å gå på akkord med sitt profesjonelle mandat ved å detaljmåle elever, ble nylig tildelt årets Zola-pris for å ha vist sivilt mot. Gjennom denne saken ble det tydelig at det å yte motstand mot kritikkverdige forhold kan ha store personlige omkostninger. Det er betegnende for saken at skolesjef Simen Seeberg fortsatt insisterer på at dette er og blir en personalsak. Å flytte oppmerksomheten fra sak til person er en velkjent strategi for å hindre kritikk. Situasjonen for barnehagen er den samme: Det koster å ytre seg kritisk mot iveren etter å detaljregulere barns liv gjennom standardiserte verktøy. De økonomiske interessene hos aktører som ønsker at deres program skal benyttes, bringer inn et aspekt som gjør det enda vanskeligere å ytre kritikk.

Adferdsregulering er stikkordet for programmene som lanseres. Noen kaller det sosial kompetanse, noen kaller det å være prososial, noen snakker om selvregulering eller egenledelse. Programmene skal forebygge aggresjon og manglende empati hos barn. Gjennom belønning av ønsket adferd lærer barn å gjøre det voksne vil. Felles for programmene er at de tilbyr enkle løsninger på komplekse pedagogiske utfordringer.

Annonse

«Æresrettsutvalget har dokumentert den grunnleggende mangel på legalitet for opprettelsen av æresretten.»
«Er ikke Schiøtz i stand til å se at hans faglige integritet og tyngde dermed settes i et merkelig lys?»