Annonse

Annonse

13:55 - 12. juni 2015

Tvillingenes svar

Etter femti år med tvillingforskning er konklusjonen klar: Miljø er like viktig som gener.

Latterlig like? Tvillingstudier er den hittil mest brukte metoden for å svare på vi er født sånn eller blitt sånn. Her er de australske tvillingene Katherine and Karen Kessey i 1967. ⇥Foto: Dove/Express/Hulton Archive/Getty Images

Arv eller miljø? Født sånn eller blitt sånn? Tvillingstudier er den hittil mest brukte metoden for å svare på dette. Vi trenger nemlig informasjon om både genetiske og sosiale likheter og forskjeller mellom individer for å kunne si noe om forholdet mellom arv og miljø, og tvillingstudier gir slik informasjon. De gjør det mulig å sammenligne eneggede (genetisk identiske) og toeggede (som deler 50 prosent av genene sine) tvillinger. Siden begge vokser opp i samme hjemmemiljø, må det være gener som eventuelt gjør eneggede tvillinger likere enn toeggede.

 

Debatten som har foregått i Morgenbladet denne våren, viser at tvillingforskning fortsatt er kontroversielt blant noen samfunnsforskere. En helt fersk studie i Nature Genetics (Polderman m. fl. 2015) oppsummerer 50 år med tvillingforskning, og etterlater i kraft av sitt veldige omfang og sine viktige konklusjoner liten tvil om at samfunnsforskere som ikke vil forholde seg til tvillingforskningen, gjør seg selv en bjørnetjeneste. Den tar for seg nesten 3000 studier av 18 000 forskjellige egenskaper hos over to millioner tvillinger, og den er den mest omfattende oversiktsstudien over tvillingforskningen som noensinne er gjort. Hva finner studien? Særlig tre ting – som alle utfordrer en god del samfunnsforskning.

Annonse