Annonse
15:55 - 19. februar 2015

Trenger vi en ny Hjernevask?

Den naturalistiske vendingen stiller norske samfunnsvitere overfor en stor og spennende oversettelsesoppgave. Noen er i gang, de fleste ikke.

Illustrasjon: Espen Friberg/Yokoland
Annonse

Det er i disse dager fem år siden Hjernevask, kanskje det mest vellykkede – og kontroversielle – eksemplet på vitenskapsformidling i Norge i etterkrigstiden. Med NRK i ryggen utfordret Harald Eia og co. en rekke norske samfunnsvitere til å svare på om vi er «født sånn eller blitt sånn», altså hva som er viktigst av sosialt miljø og biologisk arv. Dessverre virker det ikke som norske samfunnsvitere har lært altfor mye av programmet eller debatten som fulgte.

 

Bakteppet for Hjernevask er en pågående naturalistisk vending i vitenskapens syn på menneske og samfunn. En rekke nye naturvitenskapelig inspirerte disipliner har de siste 20-30 årene utfordret den samfunnsvitenskapelige «blitt sånn»-standardmodellen ved å vise betydningen av «født sånn»-faktorer som evolusjon (evolusjonspsykologi), gener (atferdsgenetikk) og hjerner (nevrovitenskap).

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Kanskje det hadde gjort seg med litt større oppmerksomhet i klasserommet?»
«Utover sorgen og ubehaget føler jeg også på en genuin forbløffelse.»
«Problemet er større enn som så, og heller ikke særnorsk.»