09:35 - 13. februar 2015

Rettsstaten under angrep

Det kan være grunn til å spørre om den største trusselen samfunnet står overfor ikke er kriminalitet og terrorisme, men staten selv.

Illustrasjon: Espen Friberg/Yokoland

KRONIKK

Hvem skulle trodd at grunnlovsendringene som Stortinget vedtok i fjor, etter snaue ti måneder skulle ha sentral betydning for spørsmålet om hvilken retning vårt samfunn skal ta? Saksordfører Jette Christensen sa i Stortinget 13. mai: «Ingen av forslagene er ment å endre dagens rettstilstand. De skal derimot verne om noe for i morgen.» Retten til liv og frihet, frihet fra diskriminering, privatlivets fred og barns rettigheter er eksempler på rettigheter som er nye i grunnlovssammenheng. Likevel sa alle at dette ikke innebar noe nytt i vår rettsorden. Rettighetene fantes fra før, det var bare at de nå fikk den symboltunge grunnlovsforankringen.

Mon tro om Christensen tenkte at «i morgen» ville være i dag. I løpet av den korte tiden som har gått, har vi fått et bevæpnet politi, asylsøkende barnefamilier er masseutsendt av landet, det er fremmet og trukket forslag om tiggerforbud som skulle rense bygatene for ubehag og forsøpling, det opprettes norske fengsler i utlandet, og politiet skal få opprette mobilregulerte soner. Sentrale politikere sier at menneskerettighetene ikke må stå i veien for gjennomføringen av en ansvarlig politikk. Vi hører ekko av slagordene fra ikke en så fjern fortid: «Vi kan ikke la rettsreglene utvikle seg til frihetsbrev for terrorister, rettssikkerhet betyr også å verne om folks sikkerhet».

Annonse