Annonse
09:35 - 13. februar 2015

Rettsstaten under angrep

Det kan være grunn til å spørre om den største trusselen samfunnet står overfor ikke er kriminalitet og terrorisme, men staten selv.

Illustrasjon: Espen Friberg/Yokoland
Annonse

KRONIKK

Hvem skulle trodd at grunnlovsendringene som Stortinget vedtok i fjor, etter snaue ti måneder skulle ha sentral betydning for spørsmålet om hvilken retning vårt samfunn skal ta? Saksordfører Jette Christensen sa i Stortinget 13. mai: «Ingen av forslagene er ment å endre dagens rettstilstand. De skal derimot verne om noe for i morgen.» Retten til liv og frihet, frihet fra diskriminering, privatlivets fred og barns rettigheter er eksempler på rettigheter som er nye i grunnlovssammenheng. Likevel sa alle at dette ikke innebar noe nytt i vår rettsorden. Rettighetene fantes fra før, det var bare at de nå fikk den symboltunge grunnlovsforankringen.

Mon tro om Christensen tenkte at «i morgen» ville være i dag. I løpet av den korte tiden som har gått, har vi fått et bevæpnet politi, asylsøkende barnefamilier er masseutsendt av landet, det er fremmet og trukket forslag om tiggerforbud som skulle rense bygatene for ubehag og forsøpling, det opprettes norske fengsler i utlandet, og politiet skal få opprette mobilregulerte soner. Sentrale politikere sier at menneskerettighetene ikke må stå i veien for gjennomføringen av en ansvarlig politikk. Vi hører ekko av slagordene fra ikke en så fjern fortid: «Vi kan ikke la rettsreglene utvikle seg til frihetsbrev for terrorister, rettssikkerhet betyr også å verne om folks sikkerhet».

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»