Annonse
15:30 - 19. mars 2015

Rasevask – rasisme uten rasister

Hvordan utfolder rasismen seg i samfunn der ingen er rasister? Programmet om rase i Hjernevask-serien etterlot inntrykket av en bevisst rasistisk tendens.

Politisk argumentasjon: Afrikansk-amerikanere som gruppe har lavere gjennomsnittlige resultater på IQ-tester enn den hvite delen av befolkningen. Mens de fleste vil anta at dette gjenspeiler forskjeller i levekår, hevder forskerne i Hjernevask derimot at forskjellen bare kan forklares genetisk. I Ferguson, Missouri protesterer befolkningen mot rasisme og politiets drap på den ubevæpnede tenåringen Michael Brown. Foto: Scott Olson/Getty Images
Annonse

Sosialantropologen Marianne Gullestad anbefalte en gang at man burde «se bort fra hele det individualiserende spørsmålet om hvem som ‘er’ rasister» og heller undersøke hvordan noen typiske aktører uttrykker «ideologier eller biter av ideologier som direkte eller indirekte impliserer et begrep om rangerte ‘raser’». I tråd med dette rådet har jeg prøvd å undersøke noen rasistiske diskurser som er utbredt i Norge i dag. Tv-serien Hjernevask, som gikk på NRK i 2010, er stadig verdt nærmere oppmerksomhet. Her finner man ytringer eller tolkningsrammer som det finnes gode grunner til å kalle rasistiske, selv om de som kom med ytringene, ville benekte at de selv var eller er rasister.

 

Hjernevask ga seg ut for å være en faktabasert populærvitenskapelig serie. Serien ble også promotert som undervisningsfjernsyn, og selges fortsatt som sådan av NRK, anbefalt til bruk både på både ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Det grunnleggende retoriske grepet i serien var at man ville spille naturvitenskapelig, biologisk-genetisk orientert «hard science» ut mot «politisk korrekte» kulturvitenskapelige og sosiologiske perspektiver. I programmet som handlet om rase, artet imidlertid dette seg noe annerledes.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»