Annonse
15:49 - 19. februar 2015

Menneskehetens bunnlinje

En grytidlig morgen i New Mexico markerer starten på menneskets tidsalder.

Starten på slutten: Er dette starten på antropocen? Den første atombomben, med kodenavn Trinity, ble detonert i Alamogordo i New Mexic. ⇥Foto: Getty Images
Annonse

Tjueni minutter over fem, mandag morgen den 16. juli 1945, stoppet verden opp. Den første atombomben, med kodenavn Trinity, ble detonert i Alamogordo i New Mexico, USA. Tre filmer av eksplosjonen ligger ute på Youtube. De er filmet fra 9140 meters hold, uten lydspor. Den første viser lysglimtet og den hvite sopplignende skyen fra langt hold, den andre er zoomet inn som om vi befinner oss rett ved foten av soppen. Den tredje tar oss med inn blant skyformasjoner i sakte bevegelse i forhold til hverandre og ender i et altoppslukende og taust mørke. Før den siste filmen er over, før klokken viste tretti minutter over fem den morgenen, var jorden blitt kastet inn i en ny tidsalder. Menneskets tidsalder.

For 15 år siden foreslo kjemikeren Paul Crutzen at menneskeheten trengte sin egen tidsepoke. Vi er blitt så dominerende, enten det gjelder utslipp av drivhusgasser, utryddelse av dyrearter eller endringer av jordoverflaten, at sporene etter oss vil lagres i det geologiske arkivet, i skifer og isbreer, for aldri å forsvinne. Denne tidsalderen, som har fått betegnelsen «antropocen», har i seg interessante perspektiver som handler om menneskets forhold til naturkreftene og den dype geologiske tiden. Det nærmeste vi kommer dagens situasjon, er det store meteorittnedslaget for 66 millioner år siden – hendelsen som utryddet dinosaurene og la grunnlaget for pattedyrenes dominans. Men for at antropocen skal være en nyttig betegnelse på en geologisk og historisk epoke, må starten defineres. I en ny artikkel i tidsskriftet Quaternary International foreslår Jan Zalasiewicz og 25 medforfattere, inkludert nevnte Paul Crutzen, at Trinity markerer starten.

I årene frem til prøvestansavtalen i 1963 ble mer enn 500 atombomber sprengt i atmosfæren. Radioaktive forbindelser av plutonium, cesium og americium ble spredt til alle verdens hjørner og avsatt sammen med snøen over isbreer. I tillegg ble en variant av grunnstoffet karbon (14C) produsert av bombene og tatt opp i organismer i både havet og på land. På den måten kan de kjemiske konsekvensene av atombombene spores til mange av jordens arkiver og tidfestes nøyaktig. Zalasiewicz og medarbeiderne påpeker at Trinity-bomben er en startmarkør som tilfredsstiller de fleste vitenskapelige krav, selv om det tok noen år før avfallet fra Trinity kunne spores overalt.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mer fra Ideer

«At vi allerede er for mange på jorden burde skremme oss mye mer enn tanken på manglende sykehjemsplasser.»