10:43 - 16. januar 2015

Jeg har sett jorden brenne

TORV Ulmende branner forflytter seg sakte, men kan få overraskende store konsekvenser.

Gjenvendende problem: Brannmenn jobber med å slukke en torvbrann på en plantasje i Siak på Sumatra, mars 2014. Forurensende tåke fra denne og flere lignende branner legger seg tett over store områder og gir befolkningen pusteproblemer. Foto: Oscar Siagian/Getty Images

I et område vest for Timbuktu sto bakken i brann. En underjordisk og ulmende brann som sakte fortærte alt på sin vei. På overflaten var bakken brunsvidd og full av sprekker. Ingen bevegelse. Røtter og gamle planterester ble omdannet til en stinkende gass og skapte likevel frykt. Hva skjedde? Hva kunne gjøres?

Studier av torvbranner er blitt vanligere etter at jeg besøkte Mali i 2002. De er ikke lenger sett på som en kuriositet. Store landområder med torv er i mellomtiden brent bort i Indonesia og i Russland. Sammenlignet med vanlige branner frigjør torvbranner mye mer karbon og er svært luftforurensende. Mange av de 55 000 dødsfallene under hetebølgen i Moskva i 2010 kan knyttes til dårlig luftkvalitet. Torvbranner i områdene omkring byen hadde en del av skylden. Derfor er det viktig å forstå hvorfor torvbranner oppstår og hvordan omfanget kan begrenses. En ny studie av Merritt R. Turetsky m. fl., utgitt i tidsskriftet Nature Geoscience i januar 2015, tar tak i problemstillingen.

 

Annonse

«Arbeidsgruppens rapport vil diskuteres på åpent og demokratisk vis»