Annonse
05:44 - 20. februar 2015

– Frykt heller menneskelig dumhet

Roboter og mennesker vil ikke krige, sier professor Luciano Floridi.

Annonse

Luciano Floridi

Professor i filosofi og leder for Internett­instituttet ved Oxford-universitetet i England. 

– Robotene kommer, og de kan utslette menneskeheten, skrev statsviterne Aksel Braanen Sterri og Tore Wig i Morgenbladet. Du er uenig?

– Det er latterlig å tro at mennesker og roboter snart vil krige med hverandre. Før pleide jeg å le av slike synspunkter, men nå deler så mange innflytelsesrike personer disse forestillingene at vitsen er blitt til alvor. Budskapet er at hvis en superintelligens oppstår, får vi store problemer, men når og hvordan blir sjeldent nevnt. Perspektivet «vi må gjøre noe nå, ellers så er det for sent» appellerer til frykt og uvitenhet. I en teknologifiksert verden, hvor man daglig kan lese om potensielle datakatastrofer, blir det en perfekt oppskrift på massedistraksjon.

– I filmen Her (2013) forelsker hovedpersonen seg i operativsystemet sitt, Samantha. Er ikke dette like rundt hjørnet?

– Det er ikke logisk umulig, men ytterst lite holdbart. Alan Turing, den kunstige intelligensens far, sa i 1950 at spørsmålet om hvorvidt en datamaskin kan tenke, er for meningsløst til at det fortjener en diskusjon. Kunstig intelligens er bare datamaskiner, og datamaskiner kan verken tenke, vite eller ha bevissthet. Vi har ikke engang begreper om hvordan vi kan få dette til å skje, ikke minst fordi vi vet svært lite om hvordan vår egen hjerne og intelligens fungerer.

– Men Sterri og Wig viser til at kjendiser som Elon Musk og Stephen Hawk …

– … kjendiser spår feil hele tiden! I 2011 sa Stephen Hawking at filosofien var død. I 2004 sa Bill Gates at søppel-e-post ville forsvinne om to år. Google-sjef Eric Schmidt uttalte i 2013 at «mange» tror at datamaskiner kan tenke innen fem år. Vel, jeg skal spise en tallerken med auberginer, som jeg hater, hvis det skjer.

– Hva med påstanden om at Moores lov og eksponentiell vekst kan utvikle den kunstige intelligensen i uante retninger?

– Selv om noe vokser eksponentielt, så betyr det ikke at det utvikler seg grenseløst. Svært ofte stagnerer dessuten eksponentiell vekst etter en metning eller modenhet.

– Er det ikke et problem at folk mister jobben fordi kunstig intelligens løser arbeidsoppgavene?

– Jo, og når retorikk ikke lenger er tilstrekkelig, blander kunstig intelligens-menigheten forestillinger og fakta. Masseovervåking og arbeidsmarkeder som forvitrer er bekymringsfulle følger av teknologien. Men man kan ikke hoppe derfra til å frykte oppvaskmaskinen fordi den vasker opp bedre enn deg. Frykt heller hva mennesket kan misbruke teknologien til. Frykt heller ekte menneskelig dumhet.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Myndighetene må legge til rette for at utenlandske studenter kan forfølge karrieremuligheter i Norge.»
«De som i første rekke rammes, er de mange muslimer som modig tar til orde for en gjennomgripende reform.»
«Moralsk ansvar kan lede til større politisk handlingsvilje globalt. Men så er det veien dit, da.»
«God behandling reduserer antall uføretrygdede og brukere av sosiale tjenester.»
«Skamdiskusjonen viser oss at klimaet faktisk har begynt å angå oss personlig.»