Annonse
10:43 - 12. juni 2015

Det ulmer i skolen

I Norge startet skoleåret med en lærerstreik. Den første på mange år. Lærernes misnøye dreier seg ikke om penger, men om profesjonens integritet og identitet.

Illustrasjon: Espen Friberg/Yokoland
Annonse

Den norske skolen har en flott formålsparagraf og en grunnmur fra pre-Pisa-tiden: den generelle delen av læreplanen. Til sammen gir dette de overordnede perspektivene for skolen. Mye handler om læreren. Som at «Den gode lærer kan sitt fag – sin del av vår felles kulturarv. Slik fagkunnskap kan en ikke vente at barn og unge skal utvikle på egen hånd. […] En lærer må beherske faget godt, både for å kunne formidle med kyndighet og møte de unges vitelyst og virketrang.»

Denne delen av læreplanen har både en form og et innhold som kan få lærere til å rette ryggen, se seg i speilet og gå stolt til sin gjerning. Men nå vil regjeringen sette strek over denne planen, de vil erstatte den med noe mer tidsriktig, heter det. Antagelig et bedre «styringsinstrument», slik fagplanene i de enkelte fag er blitt i Kunnskapsløftet fra 2006.

Tidligere fagplaner var skrevet på en måte som kunne inspirere lærere. I Kunnskapsløftet er ikke planene skrevet for å begeistre og motivere lærere, men for å fungere som styringsdokumenter. Da skal de leses av jurister, også fordi kompetansebeskrivelsene i planene har formell status som forskrift. Det er mange eksempler på at faggruppenes læreplanforslag ble endret i Utdanningsdirektoratet av folk som slett ikke var fagfolk, men jurister, kanskje også økonomer. Ingen vet, planene ble bare endret, og de lojale fagfolkene måtte bite det i seg.

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

 

 

Mer fra Ideer